ELITEKLASSEN:

Spenningen om førsteplassen i årets eliteklasse var stor, men ble – for i dag – utløst ganske tidlig. I løpet av få trekk etter åpningene hadde typisk nok GM Magnus Carlsen ofret offiser mot Atle Grønn, mens GM Simen Agdestein hadde tatt offiser mot GM Einar Gausel…. Både Carlsen og Agdestein fullførte til seier i god tid før 40 trekk, og dermed ble det som mange norske sjakkelskere håpet: Kampen om årets Norgesmestertittel skal avgjøres i en stikkamp mellom vår etablerte sjakkonge Simen Agdestein – og vår unge verdensstjerne og sjakkprins Magnus Carlsen. Tid og sted for stikkampen er ennå ikke bestemt, men den må spilles senest i første halvdel av september. Stikkampen skal i henhold til det nye reglementet avgjøres over to partier med full syv timers betenkningstid – og ved et eventuelt 1-1 deretter ved at det spilles to og to hurtigsjakkpartier til en vinner er kåret. (”Hvilken idiot fant på å endre det reglementet?”, spurte en spøkefull Magnus retorisk etter at årets resultatliste ga ham et halvt kvalitetspoeng mer enn stikkampmotstanderen J ) Magnus spilte med unntak for andre del av dobbeltrunden uten tvil mest kreativ og best sjakk i Sandnes, men Simen har igjen presentert seg som en formidabel praktisk sjakkfighter – så få tilstedeværende våget i dag gi noen klar favoritt for stikkampen.  

Etter at Carlsen og Djurhuus hadde ryddet sine bord gikk tredjeplassen til GM Leif Erlend Johannessen, som etter en misforståelse av et offisersoffer fra IM Roy Fyllingen uansett sto til vinst da Fyllingen i tillegg misforsto noteringsskjemaet sitt og tapte på tid i trekk 40…. Fjerdeplassen gikk tross en noe ujevn turnering til GM Kjetil A Lie, som i dag fikk inn en relativt sunn angrepsvinst mot sin klubbkamerat FM Geir Sune Tallaksen. Mens femteplassen gikk til GM Rune Djurhuus etter en tålmodig posisjonell utspilling av IM Frode Elsness. Størst oppmerksomhet unntatt spillerne fikk i dag FM Øystein Hole, som ikke fikk premie – men derimot sitt andre IM-napp etter effektivt å ha straffet en for løstspillende FM Bjarte Leer-Salvesen. IM Helge A Nordahl gnistret plutselig til med seier i et skarpt taktisk parti mot den totalhavarerte lokale IM Erik Fossan, mens den (foreløpig) ubetitlede eliteklassedebutant Bjørnar Byklum overrasket positivt med 50 % og ellevteplass etter en noe heldig seier mot FM Jøran Jansson i dag. 15-årige Jon Ludvig Hammer landet på et normalresultat etter en sorgløs seier mot formsvake og desillusjonerte Carl Fredrik Ekeberg. Dannevig-Sahl var en meget kort remis, men Bjerke-Borchgrevink holdt det gående helt til det var flere tårn enn bønder igjen av tårnsluttspillet. Første og siste parti ble dermed de eneste som endte remis i dag, og det var en verdig avslutning på en uvanlig kampvillig og spennende eliteklasse. Som omsider ble ferdigspilt ved firetiden lørdag 9.juli. Men en aldri så liten detalj – kåringen av årets Norgesmester – må vi altså fortsatt vente noen uker på….

GM Magnus CARLSEN – Atle GRØNN 1 - 0

Sjakkbladredaktør Atle Grønn har gjort det over alles forventninger her i Sandnes, mye fordi han har spilt tøffere og raskere sjakk enn hva som ofte har vært hans vane. Men til alt hell var IM-nappet sikret alt før klokkene startet i dag, for med sort mot en Magnus i toppslag lignet Atle plutselig til forveksling en skilpadde. Det startet med en sær og neppe særlig god variant i Dronninggambit, hvor sort for å binde opp Sc3 spiller Se4, Lb4 og Da5 – etter at dronningen hadde mellomlandet på b6. Det hele så nærmest ut som et tempotap sammenlignet med Cambridge Springs-varianten, som av gode grunner ikke er på moten selv uten tempotap. Magnus virket først litt usikker på hvor han nå var havnet, men trakk på skuldrene og ofret gladelig c3-bonden for å få løperpar samt utviklingsforsprang. Kompensasjonen så lovende ut allerede da hvit etter 15 trekk hadde spilt Se5 og f4. Muligvis påvirket av å ha brukt kvelden før partiet til å vinne lyn-NM med 18 seire og to remiser på 20 runder (!!) fulgte han snart opp med å ofre springeren på en f7-bonde dekket av både konge og dronning alt i trekk 17. Og satte seg deretter straks til å lese om forrige runde i bulletinen da den ankom…. Offeret var formodentlig godt uansett, og Grønn i ferd med å miste en hver ansiktsfarge forsøkte i trekk 21 å gi dronningen for å forlenge partiet. Magnus ville imidlertid heller ofre en løper til for å matte sorts konge på e6 i trekk 24. Grønn ble egentlig panget isteden for å få penger i dag, men var når han bare fikk dette partiet litt på avstand fornøyd med siste premieplass og første IM-napp…. Å fullføre årets eliteklasse med 7/9 og en ELO-prestasjon på 2650, må etter litt svakere resultater de siste månedene ha vært en befriende opptur for Magnus – forhåpentligvis kan det inspirere til flere eliteklasse-deltakelser. Selv om det altså snart skulle vise seg at 7/9 ikke holdt til udelt førsteplass i år heller….         

GM Simen AGDESTEIN – GM Einar GAUSEL 1 - 0

Dagens GM-møte ble dessverre også dagens anti-klimaks: Det så spennende ut da Agdestein brukte mye tid på å huske teorien i en sjeldent spilt variant av åpen Spansk, mens Gausel kastet ut trekk i maskingeværtempo. Sorts springer på e4 så noe utsatt ut, men selv om springeren ikke hadde noen felter etter 11.f3 viste det seg at hvit ikke kunne/burde ta den umiddelbart. Å rokere langt i trekk 12 var derimot en ren bukk av sort, som gjorde at hvit to trekk senere kunne vinne springeren for en bonde. Gausel fikk i løpet av få trekk en andre bonde for offiseren og kunne nesten se ut til å ha fått litt spill mot hvits konge rundt trekk 20-25, men Agdestein vendte i løpet av få trekk truslene mot sorts konge på b7 – og da sa Gausel takk for i dag etter bare 33 trekk. God kvalitet til tross: 4,5/9 og en plass utenfor premierekken var definitivt ikke svaret Gausel håpet på etter ett år med laber aktivitet. Agdestein må etter noen litt svakere resultater det siste året derimot være strålende fornøyd med å gå gjennom årets eliteklasse med 7/9, og en ELO-prestasjon på 2673 – selv om det altså ikke holdt til å sikre hans syvende kongepokal uten stikkamp.        

IM Roy FYLLINGEN – GM Leif Erlend JOHANNESSEN 0 - 1

Dette partiet er det merkelig nok ikke så mye å si om. Det startet som en Dronningindisk med 4.g3 La6 hvor sort etter å ha spilt d5 og c5 tilsynelatende utlignet greit. Siden forble sjansene jevne og stillingen egentlig ganske kjedelig, frem til et remisaktig nesten-sluttspill med en dronning og tre løpere på hver side. Før Fyllingen ved sitt uventede Lxe5, i en midlertidig tilfelle av taktisk retningsblindhet iverksatte noe han trodde var et skinnoffer som vant bonde - men som faktisk var et offer som ga offiser for to bønder. Johannessen tok offiseren, ryddet greit opp i de påfølgende truslene, og sto etter å ha fremtvunget dronningbytte uansett til vinst da Fyllingen trodde han hadde gjort 40 trekk, men faktisk bare hadde gjort 39. Roy var åpenbart ikke helt skjerpet i dag, men tok sjetteplassen med godt humør etter en lovende turnering med mange interessante partier. Mens Leif Erlend etter en treg start forble behagelig tilbakelent og spilte opp mot sitt beste de to siste tredjedelene av turneringen – udelt tredjeplass med en prestasjon på 2615 ga et behagelig pluss både på ELO og bankkonto.

GM Kjetil A LIE – FM Geir Sune TALLAKSEN 1 – 0

Etter de siste rundenes heisaåpninger, roet Kjetil i dag ned med en rolig og lukket italiensk åpning. De første ca tolv trekkene så helt kurante ut for sort, men er da visstnok også velkjent teori. I trekk 15 realiserte sort et tematisk d5-brudd som her viste seg å være forhastet, siden hvit viste seg å ha langt flere muligheter enn sort i den nye stillingen som med åtte brikker eliminert åpenbarte på brettet etter 20 trekk. Småslurvete spill av Kjetil tillot en våken Geir Sune å skape motspill med et forstyrrende e4-brudd i trekk 28, men h5 etterpå var en posisjonell katastrofe som siden sort måtte følge opp med f5 i løpet av få trekk etterlot ham med en vifte av en kongestilling. Hvit vant like etter 40 trekk sorgløst både på materiell og matt i dronning- og springersluttspillet – og fikk dermed revansj for det uventede tapet som ble begynnelsen til slutten på fjorårets NM for Kjetil (i 1.runde!). I årets NM ble konklusjonen alt i alt litt over forventet for begge Porsgrunnspillerne. Skal man vinkle det positivt fortsetter Geir Sune sin svært tålmodige klatretur opp mot 2400, mens Kjetil A tross høyst ujevne prestasjoner snudde en nedadgående trend så langt i år.      

GM Rune DJURHUUS – IM Frode ELSNESS 1 – 0

Dette møtet mellom feltets trolig to mest uforsonlige spillere var imøtesett med en viss spenning selv om begge her og nå hadde lite å kjempe for – ingen jeg kjenner ventet noen kort remis her selv da spillerne kom sammen  nesten 20 minutter forsinket. Djurhuus startet aggressivt med 1.e4, men fortsatt da han møtte Spansk raskt over i en svært lukket oppstilling med d3, h3 og c3. Elsness spilte offensivt b5 og g5, men svekket med det stillingen mer enn han styrket den, og etter tidlige avbytter bl.a. av dronningene satt hvit igjen med langt flere muligheter i en tungrodd stilling med to tårn, en løper, en springer og seks bønder på hver side. Selv om Elsness når stillingen åpnet seg fikk litt motspill mot hvits etterhengende bonde på c3, viste det seg at Djurhuus kunne dekke opp disse med tårnene og samtidig utnytte feltene d5 og f5 til å øke presset på sort. Med hvits konge på vei opp kongefløyen for å øke trykket ytterligere så sort seg tvunget til å gi bonde, og siden hvit senere også fikk direkte trusler mot sorts kongen hadde han få problemer med å spille hjem det følgende tårn- og springersluttspillet. Vesentlig bedre matchet enn i fjor og som alltid med høye krav på seg selv var Frode definitivt ikke fornøyd med 4,5/9 i år – men igjen fortjener han å fremheves for sin offensive innstilling i alle stadier av turneringen og dens partier… Femteplass med 5,5/9 får kalles et normalresultat for Djurhuus, som tross mange instruktive enkelttrekk også imponerte mer på vilje enn evne denne gangen. I dag kjentes det som Djurhuus vant mest på vellykket strategi og konkurransepsykologi, for selv om Elsness er blitt en mye komplett spiller er han åpenbart fortsatt bedre med fordel i åpne taktriske stillinger enn når han står dårligst i langsomme posisjonelle stillinger – og i forlengelsen av det mye bedre med hvit enn med sort…

FM Øystein HOLE - FM Bjarte LEER-SALVESEN 1 – 0

Dette ville under normale omstendigheter vært en sannsynlig kort remis i siste runde, men Leer-Salvesens forhåpninger om det gikk raskt over da han fikk høre at Hole ville klare en prestasjon på eksakt de 2451 nødvendig for et IM-napp ved seier med hvit… Starten ble likevel relativt rolig, i form av en Semi-Slavisk åpning med 4.Dc2, hvor sort slo av på c4 og gjennomførte b5 med tempo på hvits dronning. Når sort fulgte opp med c5 satt imidlertid hvit klar med det kritiske svaret d5 > exd5 Lxb5, og selv om hvits fordel ikke var åpenbar senere heller nådde han en ubalansert stilling med sjanser for spill mot sorts hengende bønder i c- og d-linjen, og hvor sort måtte spille nøyaktig for å holde balansen. Under økende press både mot c5-bonden og fra egen klokken forsøkte Leer-Salvesen seg med et i og for seg tematisk d4-brudd, som selv supplert med et senere g5-g4 imidlertid ikke ga noe virkelig farlig angrep for de ofrede bøndene. Sorts ide med å ofre kvalitet på c7 for å få ofre offiser på f3 i trekk 38 så imponerende ut et lite øyeblikk. Det varte imidlertid bare til sort kastet ut på brettet et sterkt motoffer, som i løpet av få trekk etter tidskontrollen ga et enkelt sluttspill med dronning- og løper, hvor bare hvit hadde løper…. Dermed ble det med alle ni runder summert opp litt i underkant av forventet for Leer-Salvesen også i årets eliteklasse. At det i år var mulig å få IM-napp i eliteklassen uten å få premieplass sier sitt om nivåhevningen, og muligvis også om at det burde vært litt flere premier i eliteklassen - men Hole hadde ingen planer om å gå til appellkomiteen med det på denne gledens dag….. På dette sitt andre IM-napp hevet han også sin FIDE-ELO til 2357 – og da kjennes det ikke helt utenkelig at han med et par Gausdalturneringer til kan fullføre tittelen før neste års landsturnering. Selv om beskjedne og alltid nøkterne Øystein selv sikkert vil si at sjansen for at han noen gang blir IM bare steg fra 3 % til 5 % i og med dagens napp… 

IM Helge A NORDAHL – IM Erik FOSSAN 1 – 0

Oddsene var lave for en kort remis her, men Nordhl avslo straks da tilbudet kom i trekk 2. Dette formodentlig dels fordi han hadde oppdaget svakheter i Fossans noe rustne åpningsrepertoar og spillestil, men kanskje også litt fordi han hadde noen bitre tap å hevne mot Fossan fra gamle dager – og/eller fordi turneringsleder nettopp hadde skrevet forventet skåre på bordkortene? Uansett fant hvit etter å ha avslått gambiten et hull i Fossans Blumenfeld-gambit, den mulige nyheten 10.--- Tg7 ser ikke ut som noen forsterkning av varianten, og hvit fikk et forsprang på klokken så vel som et sterkt initiativ på brettet.  Hvit hadde formodentlig noe enklere og sterkere et sted rundt trekk 20-25, for selv om hvit noen trekk spilte med kvalitet og tårn over, måtte han etter kreativt motspill av Fossan gi tilbake tårnet for å få has på sorts fribonde på c2. Kvaliteten viste seg imidlertid mer enn tilstrekkelig til å vinne sluttspillet, særlig siden Fossan i tidsnød både rotet vekk en bonde i tillegg og forenklet til et løper mot tårn-sluttspill hvor hvits konge fikk kontroll over sorts nye fribonde på c2. Rundt 40 trekk fulgte litt humørfylt teoridiskusjon omkring Nordahls rett til å skjule noteringsskjemaet for motstanderen (ved hjelp av en invitasjon til neste års NM i Moss!) så lenge det var synlig for turneringslederen, og Fossans eventuelle rett til å stille seg ved siden av turneringslederen… Men begge deler var her uten større praktisk betydning all den tid Fossan hadde over to minutter igjen på klokken i et åpenbart tapt sluttspill. 3,5 poeng og 17.plass ble etter dette i underkant av hva Fossan håpet på før turneringen, og definitivt lavere enn hva han virket kapabel til med 3 av 4… Siden falt imidlertid tilsynelatende både spill og motivasjon raskt, Fossan tilbød tidlig remis i sine fem siste partier og fikk det bare i ett av dem. Mens Helge tilsynelatende mistet motivasjonen alt til morgenrunden i runde tre og siden aldri gjenfant den: Selv om to seire på slutten hjalp noe var 4,5/9 mot relativt svak motstand her skuffende etter hans sterke resultater så langt i år.      

Silje BJERKE - Harald B. BORCHGREVINK ½ - 1/2

Oddsene var lave for en kort remis her også, men selv om Silje og Harald har svært mange remiser på rad mot hverandre, så har ved nærmere ettersyn svært få av dem vært korte…. I stedet for å ta remis stormet de i dag rett inn i en sylskarp hovedvariant av den fryktede Notebom-varianten i Semi-Slavisk, hvor det store spørsmålet er om hvits løperpar og overvekt i sentrum kan avgjøre partiet før sort får satt fart på sine to fribønder på dronningfløyen. Silje spilte på en moteriktig ide om å blokkere dronningfløybøndene med Lc2-La4, men etter å ha blitt invitert til å bytte av ett sett løpere samt dronningene hadde sort ikke dårligst sjanser etter 20 trekk. Stillingen ble noe mindre skarp siden spillerne samarbeidet om å bytte av sorts bonde på b4 mot hvits bonde på c5, men grunnet sin fribonde på a4 kunne sort fortsatt spille på vinst i det doble tårnsluttspillet som oppsto like etter 40 trekk. Silje spilte imidlertid instruktivt på motspill mot den sorte kongen med en bondestorm på kongefløyen, og siden Borchgrevink tross alt heller ville ha et halvpoeng enn å gå matt endte det opp med at stort sett samtlige gjenværende brikker ble makulert like før trekk 60. Silje ville utvilsomt gjerne unngått 22.plassen og/eller blitt historisk som første kvinne til å vinne et parti i eliteklassen når hun først var her. Men 2,0/9 inkludert remis mot to IM-er var langt bedre enn hva som ble fryktet på 0,5/5 – og spillet var slett ikke så galt tross mange misbrukte sjanser. Harald fikk som ventet også slite litt med å vinne partier på dette nivået, men det partiet han vant var jo desto morsommere – og 4,0/9 samt 16.plass begge i overkant ut fra ELO og den slags.          

Bjørnar BYKLUM – FM Jøran JANSSON 1 – 0

Oddsene var relativt lave for en avsluttende remis mellom to lavt ratede deltakere som lå an til et resultat i overkant av forventningene. Men begge virket heldigvis å ha oppdaget at det ville gå enda bedre med en seier i siste runde og/eller at motstanderen slett ikke var uoverkommelig, så derfor spilte tilsynelatende begge på vinst fra start. Det så først best ut for Jansson, som i en Siciliansk Najdorf hvor begge rokerte kort fikk løperparet, c-linjepress og i det hele tatt en fordel tidlig i midtspillet. Etter å ha fått gjennomført det tematiske d5-bruddet ble imidlertid Jansson så fornøyd at han bukket en bonde, noe han ikke ville innrømme før han hadde bukket en offiser, noe han ikke ville innrømme før han hadde gitt dronningen  for to lette offiserer – men da innrømmet han til gjengjeld alt sammen og mer til ved straks å gi opp partiet. Avslappede Byklum så nesten noe forvirret ut etter dette raske secenskiftet, men med små forhåpninger for sin første start i eliteklassen smilte han etter hvert desto mer fornøyd for 4,5/9 og 11.plass. Mens gladgutten Jansson bare nesten klarte å smile for 3,5/9 og 20.plass, som mot relativt svak motstand var i underkant av forventningene. 

Jon Ludvig HAMMER – Carl Fredrik EKEBERG 1 – 0

Dette var ventet å bli et spennende prestisjeoppgjør mellom to av de unge norske talentene på vei opp. Det ble et anti-klimaks og en trist slutt på et for Carl Fredrik nitrist NM. Jon Ludvig spilte en Veresov-oppstilling med d4-Sc3-Lg5-Dd3-e4 som slett ikke burde være ukjent. Carl Fredrik svarte etter at hvit hadde rokert langt med svært hjelpsomt å bytte dronninger på d4, for å sitte igjen med en stilling hvor begge spillerne i og for seg hadde to tårn, en springer, en løper og seks bønder – men hvor hvit med en blekksprutlignende  springer på e5 og tårn ferdigdoblet i d-linjen hadde et svært plagsomt initiativ. Hvit intensiverte presset med en kreativ bondestorm på kongefløyen, hvoretter sort ga opp da hans passive offiserer begynte å falle etter 27 trekk. Hammer så plutselig langt mer tilfreds ut etter å ha fått vinne noen ELO-poeng (samt slå Carl Fredrik), selv om verken 4/9 eller 15.plass var helt på høyde med forhåndsambisjonene. Mens Carl Fredrik så enda mer deprimert ut etter å ha tapt enda mange flere ELO-poeng (samt tapt mot Jon Ludvig) - og hadde dessuten rimelig grunn til å være det etter en svært skuffende 21.plass med 2,5/9.        

FM Øystein DANNEVIG - IM Bjarke BARTH SAHL ½ - 1/2          

Seks trekk, lukket Spansk. Ingen av spillerne hadde annet å spille for enn å begrense ELO-tapet,
så Bjarke hadde ingen protester når Øystein etter å ha unngått remis åtte runder på rad foreslo å
gjøre seg ferdig tidlig til en forandring…. Årsaken viste seg være at Øystein gjerne ville rekke bryllupet
til sin samboers bror Sjur Ferkingstad, som ikke fikk spilt denne eliteklassen fordi han skulle gifte seg
med sin høyt elskede sjakkspillerske Astrid Lie midt under niende runde…. På vegne av alle kjente
som var på NM under bryllupet, benytter jeg herved anledningen til å ønske Sjur og Astrid alt godt
sammen – gjerne inkludert et godt NM i 2006 J.    

 JUNIOR:

Juniornorgesmester Ørnulf Stubberud var for første gang i tapsfare i niende runde, da han etter å ha undervurdert Askild Bryns motspillsjanser havnet bonde hunder i dronning- og løpersluttspill. Med sterkt redusert materiell og åpen kongestilling syntes sort imidlertid aldri virkelig nær helpoenget, og partiet sluttet før fire timer siden Bryns eneste mulighet til å unngå sjakkene var å akseptere en matt i ett… Etter to avsluttende remiser ble Stubberuds seiersmargin ”bare” på ett poeng, men slik turneringen utviklet seg kjentes fjorårets kadettnorgesmester likevel som en uvanlig klar og fortjent juniornorgesmester i år. Daniel Kovachev vant fortjent etter å ha spilt hardt på vinst i gjensidig tidsnød mot Emil Agdestein, og var dermed sikret minst tredjeplass. Overraskelsesmannen Kristian Aandal kunne passere Kovachev på kvalitet med seier som sort mot Martin Valla, og det så lenge relativt lovende ut sett fra Porsgrunn: Aandal utlignet med sort og hadde endog et initiativ i midtspillet. Han falt imidlertid for den vel kjente (samt fortsatt aldeles idiotiske) fristelsen til å spille fort for å utnytte motstanders tidsnød… Noe Valla effektivt utnyttet til å vinne bonde – og siden sikkert spille hjem sluttspillet i sjette spilletime. Og dermed endte det med Kovachevsk andreplass hårfint foran Valla på kvalitet, og med Aandal på fjerdeplass tross tapet i siste runde. Noe som alt i alt kjentes relativt rettferdig slik spill og sjanser har forløpt. Inge Skrondal på niende og Marte Egeland på tiende var neppe fornøyde med ikke å bli nevnt på premieutdelingen i år – og for Egeland som for Valla og Aandal, var dette siste sjanse til å bli juniornorgesmester…. På den positive siden overrasket flere av de yngre jentene med lovende spill. Fremfor alt gjaldt dette OSS’ Tone Namtvedt, som etter store fremganger det siste året avsluttet årets landsturnering med en solid og småsensasjonell remis mot andrerangerte Inge Skrondal. Blant mange lovende yngre spillere i årets juniorklasse er spilleren som med størst sannsynlighet vil bli juniornorgesmester i fremtiden likevel 11-årige Anders Hobber, som gjorde en lovende juniordebut med 4/9 i år. På litt kortere sikt kan det konstateres at OSSU etter trippelseier i landsturneringens juniorklasse stiller som klar favoritt til høstens NM for juniorlag – bare et relativt jevnt lag fra NTG og et relativt ujevnt lag fra tittelforsvarer Porsgrunn kan vel være tenkbare utfordrere der?

 SENIOR A:

Her ble spenningen om andreplassen umiddelbart utløst, idet overraskelsesmannen Jan Svenske etter gårdagens maratonparti ville ha og fikk en kort remis mot Follos Øyvind Weberg. Svenske, som var forhåndsrangert som nummer 11 av 14 deltakere, fortjente vel sin udelte andreplass ut fra hva som er vist av spill denne uken, og fikk med det forhåpentligvis en inspirerende start på sin seniorsjakkarriere. Klassens suverene vinner Hoen avsluttet i dag hovedturneringen med samme poengsum som han i går kveld vant NM i lynsjakk med, 9/9. Hoen fikk i niende rundt uventet hard motstand av Risørs Roar Lindblom, som etter å ha nådd en forenklet og tilsynelatende remisaktig stilling med dronning, tårn og springer samt like mange bønder, imidlertid kollapset og tillot et avgjørende angrep i tidsnøden. Med første- og andreplassen tildelt kom spenningen i seniorklassens siste timer til å kretse rundt tredjeplassen. Willy Olsen kontrollerte den med et halvpoengs margin før runden, og hadde senere rimelig kontroll siden verken Mella eller Weberg forsøkte hardt på å vinne i dag rimelig kontroll på den. Olsen så etter å ha ristet av seg kompensasjonen selv ut til å ha vinstsjanser med merbonde i sluttspillet mot Per Sondresen, men det ble med tanken. Forhåpentligvis var en overraskende tredjeplass og langt bedre spill enn i fjor, tilstrekkelig motiverende til at Willy tar turen over fra Canada også til NM 2006. Også Øyvind Weberg overrasket positivt med fjerdeplass, mens andrerangerte Hans Christian Fotland og tredjerangerte Kjell M Haug neppe var fornøyde med å havne henholdsvis like utenfor og langt unna premierekken.

 MESTER:

Den ene av de to eliteklasseplassene i mesterklassen ble klar ganske tidlig: På førstebord fikk en ferdigdresset Magne Sagafos stukket opp i hendene et løst bondeoffer fra Steinar Sidselrud, og vant i god tid før fire timer etter å ha konsolidert stillingen med to merbønder. Det skulle slik resten av dagen utviklet seg rekke til en udelt klasseseier for den komplett  uberegnelige Porsgrunnspilleren Sagafos, som etter en skuffende start med 0,5/2 bare avga et halvt poeng på de siste syv rundene – men tilsynelatende bare spilte opp mot sitt beste i de viktige sluttrundene.

Om den andre plassen ble spenningen desto større. Andreas Moen, som før runden delte ledelsen med Sagafos, gikk med sort mot solide Åsmund Hammerstad inn i en skarp Nimzo-variant, men streiket lenge og så seg flere ganger til begge sider før han spilte videre da Hammerstad midt i komplikasjonene fyrte av et remistilbud. På tredjebord hadde Bertil Svendsen satt seg på en av sine tålmodige små engelske fordeler mot Arnt Esbensen, men sorts stilling forble solid ut over i midtspillet. På fjerdebord feiget andrerangerte Espen Lie med hvit ut av teoridiskusjoner mot Kjetil Stokke med 1.f4; sort hadde likevel ingen problemer med utligningen og virket nærmest fordel ut over i midtspillet. Moen dro og dro i stillingen så mye han våget, men uten å komme lenger enn til et remisaktig tårn- og springersluttspill. Remis der kunne vise seg tilstrekkelig, for Moens kvalitet skulle være bedre enn begge tredjebordsspillernes – og på det viktige fjerdebordet sto det nå et tilsynelatende remisaktig tårn- og løpersluttspill. Men det var fortsatt godt med muligheter igjen på tredjebordet – så Moen fortsatte å tråkke vannet ved å gå ut av tilbudte trekkgjentakelser. Det viste seg etter hvert å lede til et springersluttspill hvor Hammerstad sto best, så han avslo noe fornærmet da Moen omsider hvisket frem et remistilbud. Hammerstad skulle ikke kunne vinne partiet med så redusert materiell, selv om han etter hvert fikk en merbonde – men uten merbonde var Stokke i ferd med å demonstrere en klar fordel i løpersluttspillet på fjerdebordet, etter at Lie noe misforstått hadde hjulpet til med å bytte av alle tårnene. Siden gikk det som det måtte i sjette spilletime: Tredjebordet gled ut i remisglemselen, formodentlig uten noen gang å ha vært utenfor grensen noen vei, Moen fikk sin remis – men Stokke fullførte instruktivt til seier etter å ha etablert to sammenhengende fribønder!

Og dermed gikk altså den ene elitespillerplassen til Porsgrunn og den andre til Bergen – og begge til ambisiøse 2200-spillere som bør kunne hevde seg i Moss selv om eliteklassen da forventes bli enda sterkere enn årets…. Moen junior ble etter å ha kjempet i toppen nesten hele turneringen og vist lovende spill stående igjen med mye sympati på den bitre tredjeplassen, et halvt kvalitetspoeng etter andreplassen. Esbensen på fjerdeplass virket være en enda større overraskelse for ham selv enn for alle – mens det at Hammerstad tok femteplassen i en så sterk mesterklasse får vel sies være mer overraskende enn at han forble klassens eneste ubeseirede spiller. På kvinnesiden totalkollapset WIM Sheila Bart Sahl helt etter en lovende start, men Heather Richards klatret helt opp til syvendeplass etter et kontringseier mot tredjerangerte Øystein Bøyum Fossum i siste runde. Andrerangerte Espen Lie var etter å ha ledet alene til etter syvende runde ikke mye mer fornøyd med åttendeplass enn hva førsterangerte Terje Johansen var med trettendeplass – men det er virkelig ikke lett å være de øverst ratede i en så jevn og sterk mesterklasse som årets, og uten at vi her skal nevne navn gjenfant man ved vareopptellingen flere mulige toppkandidater atskillig lenger ned på sluttlisten…