ELITEKLASSEN:
Spenningen om førsteplassen i årets eliteklasse
var stor, men ble – for i dag – utløst ganske tidlig. I løpet av få
trekk etter åpningene hadde typisk nok GM Magnus Carlsen ofret
offiser mot Atle Grønn, mens GM Simen Agdestein hadde tatt offiser
mot GM Einar Gausel…. Både Carlsen og Agdestein fullførte til seier
i god tid før 40 trekk, og dermed ble det som mange norske
sjakkelskere håpet: Kampen om årets Norgesmestertittel skal avgjøres
i en stikkamp mellom vår etablerte sjakkonge Simen Agdestein – og
vår unge verdensstjerne og sjakkprins Magnus Carlsen. Tid og sted
for stikkampen er ennå ikke bestemt, men den må spilles senest i
første halvdel av september. Stikkampen skal i henhold til det nye
reglementet avgjøres over to partier med full syv timers
betenkningstid – og ved et eventuelt 1-1 deretter ved at det spilles
to og to hurtigsjakkpartier til en vinner er kåret. (”Hvilken idiot
fant på å endre det reglementet?”, spurte en spøkefull Magnus
retorisk etter at årets resultatliste ga ham et halvt kvalitetspoeng
mer enn stikkampmotstanderen
J
) Magnus spilte med unntak for andre del av dobbeltrunden uten tvil
mest kreativ og best sjakk i Sandnes, men Simen har igjen presentert
seg som en formidabel praktisk sjakkfighter – så få tilstedeværende
våget i dag gi noen klar favoritt for stikkampen.
Etter at Carlsen og Djurhuus hadde ryddet sine
bord gikk tredjeplassen til GM Leif Erlend Johannessen, som etter en
misforståelse av et offisersoffer fra IM Roy Fyllingen uansett sto
til vinst da Fyllingen i tillegg misforsto noteringsskjemaet sitt og
tapte på tid i trekk 40…. Fjerdeplassen gikk tross en noe ujevn
turnering til GM Kjetil A Lie, som i dag fikk inn en relativt sunn
angrepsvinst mot sin klubbkamerat FM Geir Sune Tallaksen. Mens
femteplassen gikk til GM Rune Djurhuus etter en tålmodig posisjonell
utspilling av IM Frode Elsness. Størst oppmerksomhet unntatt
spillerne fikk i dag FM Øystein Hole, som ikke fikk premie – men
derimot sitt andre IM-napp etter effektivt å ha straffet en for
løstspillende FM Bjarte Leer-Salvesen. IM Helge A Nordahl gnistret
plutselig til med seier i et skarpt taktisk parti mot den
totalhavarerte lokale IM Erik Fossan, mens den (foreløpig)
ubetitlede eliteklassedebutant Bjørnar Byklum overrasket positivt
med 50 % og ellevteplass etter en noe heldig seier mot FM Jøran
Jansson i dag. 15-årige Jon Ludvig Hammer landet på et
normalresultat etter en sorgløs seier mot formsvake og
desillusjonerte Carl Fredrik Ekeberg. Dannevig-Sahl var en meget
kort remis, men Bjerke-Borchgrevink holdt det gående helt til det
var flere tårn enn bønder igjen av tårnsluttspillet. Første og siste
parti ble dermed de eneste som endte remis i dag, og det var en
verdig avslutning på en uvanlig kampvillig og spennende eliteklasse.
Som omsider ble ferdigspilt ved firetiden lørdag 9.juli. Men en
aldri så liten detalj – kåringen av årets Norgesmester – må vi altså
fortsatt vente noen uker på….
GM Magnus
CARLSEN – Atle GRØNN 1 - 0
Sjakkbladredaktør Atle Grønn har gjort det over
alles forventninger her i Sandnes, mye fordi han har spilt tøffere
og raskere sjakk enn hva som ofte har vært hans vane. Men til alt
hell var IM-nappet sikret alt før klokkene startet i dag, for med
sort mot en Magnus i toppslag lignet Atle plutselig til forveksling
en skilpadde. Det startet med en sær og neppe særlig god variant i
Dronninggambit, hvor sort for å binde opp Sc3 spiller Se4, Lb4 og
Da5 – etter at dronningen hadde mellomlandet på b6. Det hele så
nærmest ut som et tempotap sammenlignet med Cambridge
Springs-varianten, som av gode grunner ikke er på moten selv uten
tempotap. Magnus virket først litt usikker på hvor han nå var
havnet, men trakk på skuldrene og ofret gladelig c3-bonden for å få
løperpar samt utviklingsforsprang. Kompensasjonen så lovende ut
allerede da hvit etter 15 trekk hadde spilt Se5 og f4. Muligvis
påvirket av å ha brukt kvelden før partiet til å vinne lyn-NM med 18
seire og to remiser på 20 runder (!!) fulgte han snart opp med å
ofre springeren på en f7-bonde dekket av både konge og dronning alt
i trekk 17. Og satte seg deretter straks til å lese om forrige runde
i bulletinen da den ankom…. Offeret var formodentlig godt uansett,
og Grønn i ferd med å miste en hver ansiktsfarge forsøkte i trekk 21
å gi dronningen for å forlenge partiet. Magnus ville imidlertid
heller ofre en løper til for å matte sorts konge på e6 i trekk 24.
Grønn ble egentlig panget isteden for å få penger i dag, men var når
han bare fikk dette partiet litt på avstand fornøyd med siste
premieplass og første IM-napp…. Å fullføre årets eliteklasse med 7/9
og en ELO-prestasjon på 2650, må etter litt svakere resultater de
siste månedene ha vært en befriende opptur for Magnus –
forhåpentligvis kan det inspirere til flere eliteklasse-deltakelser.
Selv om det altså snart skulle vise seg at 7/9 ikke holdt til udelt
førsteplass i år heller….
GM Simen
AGDESTEIN – GM Einar GAUSEL 1 - 0
Dagens GM-møte ble dessverre også dagens
anti-klimaks: Det så spennende ut da Agdestein brukte mye tid på å
huske teorien i en sjeldent spilt variant av åpen Spansk, mens
Gausel kastet ut trekk i maskingeværtempo. Sorts springer på e4 så
noe utsatt ut, men selv om springeren ikke hadde noen felter etter
11.f3 viste det seg at hvit ikke kunne/burde ta den umiddelbart. Å
rokere langt i trekk 12 var derimot en ren bukk av sort, som gjorde
at hvit to trekk senere kunne vinne springeren for en bonde. Gausel
fikk i løpet av få trekk en andre bonde for offiseren og kunne
nesten se ut til å ha fått litt spill mot hvits konge rundt trekk
20-25, men Agdestein vendte i løpet av få trekk truslene mot sorts
konge på b7 – og da sa Gausel takk for i dag etter bare 33 trekk.
God kvalitet til tross: 4,5/9 og en plass utenfor premierekken var
definitivt ikke svaret Gausel håpet på etter ett år med laber
aktivitet. Agdestein må etter noen litt svakere resultater det siste
året derimot være strålende fornøyd med å gå gjennom årets
eliteklasse med 7/9, og en ELO-prestasjon på 2673 – selv om det
altså ikke holdt til å sikre hans syvende kongepokal uten
stikkamp.
IM Roy FYLLINGEN
– GM Leif Erlend JOHANNESSEN 0 - 1
Dette partiet er det merkelig nok ikke så mye å
si om. Det startet som en Dronningindisk med 4.g3 La6 hvor sort
etter å ha spilt d5 og c5 tilsynelatende utlignet greit. Siden
forble sjansene jevne og stillingen egentlig ganske kjedelig, frem
til et remisaktig nesten-sluttspill med en dronning og tre løpere på
hver side. Før Fyllingen ved sitt uventede Lxe5, i en midlertidig
tilfelle av taktisk retningsblindhet iverksatte noe han trodde var
et skinnoffer som vant bonde - men som faktisk var et offer som ga
offiser for to bønder. Johannessen tok offiseren, ryddet greit opp i
de påfølgende truslene, og sto etter å ha fremtvunget dronningbytte
uansett til vinst da Fyllingen trodde han hadde gjort 40 trekk, men
faktisk bare hadde gjort 39. Roy var åpenbart ikke helt skjerpet i
dag, men tok sjetteplassen med godt humør etter en lovende turnering
med mange interessante partier. Mens Leif Erlend etter en treg start
forble behagelig tilbakelent og spilte opp mot sitt beste de to
siste tredjedelene av turneringen – udelt tredjeplass med en
prestasjon på 2615 ga et behagelig pluss både på ELO og bankkonto.
GM Kjetil A LIE – FM Geir Sune TALLAKSEN 1 – 0
Etter de siste rundenes heisaåpninger, roet
Kjetil i dag ned med en rolig og lukket italiensk åpning. De første
ca tolv trekkene så helt kurante ut for sort, men er da visstnok
også velkjent teori. I trekk 15 realiserte sort et tematisk d5-brudd
som her viste seg å være forhastet, siden hvit viste seg å ha langt
flere muligheter enn sort i den nye stillingen som med åtte brikker
eliminert åpenbarte på brettet etter 20 trekk. Småslurvete spill av
Kjetil tillot en våken Geir Sune å skape motspill med et
forstyrrende e4-brudd i trekk 28, men h5 etterpå var en posisjonell
katastrofe som siden sort måtte følge opp med f5 i løpet av få trekk
etterlot ham med en vifte av en kongestilling. Hvit vant like etter
40 trekk sorgløst både på materiell og matt i dronning- og
springersluttspillet – og fikk dermed revansj for det uventede tapet
som ble begynnelsen til slutten på fjorårets NM for Kjetil (i
1.runde!). I årets NM ble konklusjonen alt i alt litt over forventet
for begge Porsgrunnspillerne. Skal man vinkle det positivt
fortsetter Geir Sune sin svært tålmodige klatretur opp mot 2400,
mens Kjetil A tross høyst ujevne prestasjoner snudde en nedadgående
trend så langt i år.
GM Rune
DJURHUUS – IM Frode ELSNESS 1 – 0
Dette møtet mellom feltets trolig to mest
uforsonlige spillere var imøtesett med en viss spenning selv om
begge her og nå hadde lite å kjempe for – ingen jeg kjenner ventet
noen kort remis her selv da spillerne kom sammen nesten 20 minutter
forsinket. Djurhuus startet aggressivt med 1.e4, men fortsatt da han
møtte Spansk raskt over i en svært lukket oppstilling med d3, h3 og
c3. Elsness spilte offensivt b5 og g5, men svekket med det
stillingen mer enn han styrket den, og etter tidlige avbytter bl.a.
av dronningene satt hvit igjen med langt flere muligheter i en
tungrodd stilling med to tårn, en løper, en springer og seks bønder
på hver side. Selv om Elsness når stillingen åpnet seg fikk litt
motspill mot hvits etterhengende bonde på c3, viste det seg at
Djurhuus kunne dekke opp disse med tårnene og samtidig utnytte
feltene d5 og f5 til å øke presset på sort. Med hvits konge på vei
opp kongefløyen for å øke trykket ytterligere så sort seg tvunget
til å gi bonde, og siden hvit senere også fikk direkte trusler mot
sorts kongen hadde han få problemer med å spille hjem det følgende
tårn- og springersluttspillet. Vesentlig bedre matchet enn i fjor og
som alltid med høye krav på seg selv var Frode definitivt ikke
fornøyd med 4,5/9 i år – men igjen fortjener han å fremheves for sin
offensive innstilling i alle stadier av turneringen og dens partier…
Femteplass med 5,5/9 får kalles et normalresultat for Djurhuus, som
tross mange instruktive enkelttrekk også imponerte mer på vilje enn
evne denne gangen. I dag kjentes det som Djurhuus vant mest på
vellykket strategi og konkurransepsykologi, for selv om Elsness er
blitt en mye komplett spiller er han åpenbart fortsatt bedre med
fordel i åpne taktriske stillinger enn når han står dårligst i
langsomme posisjonelle stillinger – og i forlengelsen av det mye
bedre med hvit enn med sort…
FM Øystein
HOLE - FM Bjarte LEER-SALVESEN 1 – 0
Dette ville under normale omstendigheter vært en
sannsynlig kort remis i siste runde, men Leer-Salvesens forhåpninger
om det gikk raskt over da han fikk høre at Hole ville klare en
prestasjon på eksakt de 2451 nødvendig for et IM-napp ved seier med
hvit… Starten ble likevel relativt rolig, i form av en Semi-Slavisk
åpning med 4.Dc2, hvor sort slo av på c4 og gjennomførte b5 med
tempo på hvits dronning. Når sort fulgte opp med c5 satt imidlertid
hvit klar med det kritiske svaret d5 > exd5 Lxb5, og selv om hvits
fordel ikke var åpenbar senere heller nådde han en ubalansert
stilling med sjanser for spill mot sorts hengende bønder i c- og
d-linjen, og hvor sort måtte spille nøyaktig for å holde balansen.
Under økende press både mot c5-bonden og fra egen klokken forsøkte
Leer-Salvesen seg med et i og for seg tematisk d4-brudd, som selv
supplert med et senere g5-g4 imidlertid ikke ga noe virkelig farlig
angrep for de ofrede bøndene. Sorts ide med å ofre kvalitet på c7
for å få ofre offiser på f3 i trekk 38 så imponerende ut et lite
øyeblikk. Det varte imidlertid bare til sort kastet ut på brettet et
sterkt motoffer, som i løpet av få trekk etter tidskontrollen ga et
enkelt sluttspill med dronning- og løper, hvor bare hvit hadde
løper…. Dermed ble det med alle ni runder summert opp litt i
underkant av forventet for Leer-Salvesen også i årets eliteklasse.
At det i år var mulig å få IM-napp i eliteklassen uten å få
premieplass sier sitt om nivåhevningen, og muligvis også om at det
burde vært litt flere premier i eliteklassen - men Hole hadde ingen
planer om å gå til appellkomiteen med det på denne gledens dag….. På
dette sitt andre IM-napp hevet han også sin FIDE-ELO til 2357 – og
da kjennes det ikke helt utenkelig at han med et par
Gausdalturneringer til kan fullføre tittelen før neste års
landsturnering. Selv om beskjedne og alltid nøkterne Øystein selv
sikkert vil si at sjansen for at han noen gang blir IM bare steg fra
3 % til 5 % i og med dagens napp…
IM Helge A
NORDAHL – IM Erik FOSSAN 1 – 0
Oddsene var lave for en kort remis her, men
Nordhl avslo straks da tilbudet kom i trekk 2. Dette formodentlig
dels fordi han hadde oppdaget svakheter i Fossans noe rustne
åpningsrepertoar og spillestil, men kanskje også litt fordi han
hadde noen bitre tap å hevne mot Fossan fra gamle dager – og/eller
fordi turneringsleder nettopp hadde skrevet forventet skåre på
bordkortene? Uansett fant hvit etter å ha avslått gambiten et hull i
Fossans Blumenfeld-gambit, den mulige nyheten 10.--- Tg7 ser ikke ut
som noen forsterkning av varianten, og hvit fikk et forsprang på
klokken så vel som et sterkt initiativ på brettet. Hvit hadde
formodentlig noe enklere og sterkere et sted rundt trekk 20-25, for
selv om hvit noen trekk spilte med kvalitet og tårn over, måtte han
etter kreativt motspill av Fossan gi tilbake tårnet for å få has på
sorts fribonde på c2. Kvaliteten viste seg imidlertid mer enn
tilstrekkelig til å vinne sluttspillet, særlig siden Fossan i
tidsnød både rotet vekk en bonde i tillegg og forenklet til et løper
mot tårn-sluttspill hvor hvits konge fikk kontroll over sorts nye
fribonde på c2. Rundt 40 trekk fulgte litt humørfylt teoridiskusjon
omkring Nordahls rett til å skjule noteringsskjemaet for
motstanderen (ved hjelp av en invitasjon til neste års NM i Moss!)
så lenge det var synlig for turneringslederen, og Fossans eventuelle
rett til å stille seg ved siden av turneringslederen… Men begge
deler var her uten større praktisk betydning all den tid Fossan
hadde over to minutter igjen på klokken i et åpenbart tapt
sluttspill. 3,5 poeng og 17.plass ble etter dette i underkant av hva
Fossan håpet på før turneringen, og definitivt lavere enn hva han
virket kapabel til med 3 av 4… Siden falt imidlertid tilsynelatende
både spill og motivasjon raskt, Fossan tilbød tidlig remis i sine
fem siste partier og fikk det bare i ett av dem. Mens Helge
tilsynelatende mistet motivasjonen alt til morgenrunden i runde tre
og siden aldri gjenfant den: Selv om to seire på slutten hjalp noe
var 4,5/9 mot relativt svak motstand her skuffende etter hans sterke
resultater så langt i år.
Silje BJERKE
- Harald B. BORCHGREVINK ½ - 1/2
Oddsene var lave for en kort remis her også, men
selv om Silje og Harald har svært mange remiser på rad mot
hverandre, så har ved nærmere ettersyn svært få av dem vært korte….
I stedet for å ta remis stormet de i dag rett inn i en sylskarp
hovedvariant av den fryktede Notebom-varianten i Semi-Slavisk, hvor
det store spørsmålet er om hvits løperpar og overvekt i sentrum kan
avgjøre partiet før sort får satt fart på sine to fribønder på
dronningfløyen. Silje spilte på en moteriktig ide om å blokkere
dronningfløybøndene med Lc2-La4, men etter å ha blitt invitert til å
bytte av ett sett løpere samt dronningene hadde sort ikke dårligst
sjanser etter 20 trekk. Stillingen ble noe mindre skarp siden
spillerne samarbeidet om å bytte av sorts bonde på b4 mot hvits
bonde på c5, men grunnet sin fribonde på a4 kunne sort fortsatt
spille på vinst i det doble tårnsluttspillet som oppsto like etter
40 trekk. Silje spilte imidlertid instruktivt på motspill mot den
sorte kongen med en bondestorm på kongefløyen, og siden Borchgrevink
tross alt heller ville ha et halvpoeng enn å gå matt endte det opp
med at stort sett samtlige gjenværende brikker ble makulert like før
trekk 60. Silje ville utvilsomt gjerne unngått 22.plassen og/eller
blitt historisk som første kvinne til å vinne et parti i
eliteklassen når hun først var her. Men 2,0/9 inkludert remis mot to
IM-er var langt bedre enn hva som ble fryktet på 0,5/5 – og spillet
var slett ikke så galt tross mange misbrukte sjanser. Harald fikk
som ventet også slite litt med å vinne partier på dette nivået, men
det partiet han vant var jo desto morsommere – og 4,0/9 samt
16.plass begge i overkant ut fra ELO og den slags.
Bjørnar
BYKLUM – FM Jøran JANSSON 1 – 0
Oddsene var relativt lave for en avsluttende
remis mellom to lavt ratede deltakere som lå an til et resultat i
overkant av forventningene. Men begge virket heldigvis å ha oppdaget
at det ville gå enda bedre med en seier i siste runde og/eller at
motstanderen slett ikke var uoverkommelig, så derfor spilte
tilsynelatende begge på vinst fra start. Det så først best ut for
Jansson, som i en Siciliansk Najdorf hvor begge rokerte kort fikk
løperparet, c-linjepress og i det hele tatt en fordel tidlig i
midtspillet. Etter å ha fått gjennomført det tematiske d5-bruddet
ble imidlertid Jansson så fornøyd at han bukket en bonde, noe han
ikke ville innrømme før han hadde bukket en offiser, noe han ikke
ville innrømme før han hadde gitt dronningen for to lette offiserer
– men da innrømmet han til gjengjeld alt sammen og mer til ved
straks å gi opp partiet. Avslappede Byklum så nesten noe forvirret
ut etter dette raske secenskiftet, men med små forhåpninger for sin
første start i eliteklassen smilte han etter hvert desto mer fornøyd
for 4,5/9 og 11.plass. Mens gladgutten Jansson bare nesten klarte å
smile for 3,5/9 og 20.plass, som mot relativt svak motstand var i
underkant av forventningene.
Jon Ludvig
HAMMER – Carl Fredrik EKEBERG 1 – 0
Dette var ventet å bli et spennende
prestisjeoppgjør mellom to av de unge norske talentene på vei opp.
Det ble et anti-klimaks og en trist slutt på et for Carl Fredrik
nitrist NM. Jon Ludvig spilte en Veresov-oppstilling med
d4-Sc3-Lg5-Dd3-e4 som slett ikke burde være ukjent. Carl Fredrik
svarte etter at hvit hadde rokert langt med svært hjelpsomt å bytte
dronninger på d4, for å sitte igjen med en stilling hvor begge
spillerne i og for seg hadde to tårn, en springer, en løper og seks
bønder – men hvor hvit med en blekksprutlignende springer på e5 og
tårn ferdigdoblet i d-linjen hadde et svært plagsomt initiativ. Hvit
intensiverte presset med en kreativ bondestorm på kongefløyen,
hvoretter sort ga opp da hans passive offiserer begynte å falle
etter 27 trekk. Hammer så plutselig langt mer tilfreds ut etter å ha
fått vinne noen ELO-poeng (samt slå Carl Fredrik), selv om verken
4/9 eller 15.plass var helt på høyde med forhåndsambisjonene. Mens
Carl Fredrik så enda mer deprimert ut etter å ha tapt enda mange
flere ELO-poeng (samt tapt mot Jon Ludvig) - og hadde dessuten
rimelig grunn til å være det etter en svært skuffende 21.plass med
2,5/9.
FM Øystein
DANNEVIG - IM Bjarke BARTH SAHL ½ - 1/2
Seks trekk, lukket Spansk. Ingen av spillerne
hadde annet å spille for enn å begrense ELO-tapet,
så Bjarke hadde ingen protester når Øystein etter å ha unngått remis
åtte runder på rad foreslo å
gjøre seg ferdig tidlig til en forandring…. Årsaken viste seg være
at Øystein gjerne ville rekke bryllupet
til sin samboers bror Sjur Ferkingstad, som ikke fikk spilt denne
eliteklassen fordi han skulle gifte seg
med sin høyt elskede sjakkspillerske Astrid Lie midt under niende
runde…. På vegne av alle kjente
som var på NM under bryllupet, benytter jeg herved anledningen til å
ønske Sjur og Astrid alt godt
sammen – gjerne inkludert et godt NM i 2006
J.
JUNIOR:
Juniornorgesmester Ørnulf Stubberud var for
første gang i tapsfare i niende runde, da han etter å ha
undervurdert Askild Bryns motspillsjanser havnet bonde hunder i
dronning- og løpersluttspill. Med sterkt redusert materiell og åpen
kongestilling syntes sort imidlertid aldri virkelig nær helpoenget,
og partiet sluttet før fire timer siden Bryns eneste mulighet til å
unngå sjakkene var å akseptere en matt i ett… Etter to avsluttende
remiser ble Stubberuds seiersmargin ”bare” på ett poeng, men slik
turneringen utviklet seg kjentes fjorårets kadettnorgesmester
likevel som en uvanlig klar og fortjent juniornorgesmester i år.
Daniel Kovachev vant fortjent etter å ha spilt hardt på vinst i
gjensidig tidsnød mot Emil Agdestein, og var dermed sikret minst
tredjeplass. Overraskelsesmannen Kristian Aandal kunne passere
Kovachev på kvalitet med seier som sort mot Martin Valla, og det så
lenge relativt lovende ut sett fra Porsgrunn: Aandal utlignet med
sort og hadde endog et initiativ i midtspillet. Han falt imidlertid
for den vel kjente (samt fortsatt aldeles idiotiske) fristelsen til
å spille fort for å utnytte motstanders tidsnød… Noe Valla effektivt
utnyttet til å vinne bonde – og siden sikkert spille hjem
sluttspillet i sjette spilletime. Og dermed endte det med Kovachevsk
andreplass hårfint foran Valla på kvalitet, og med Aandal på
fjerdeplass tross tapet i siste runde. Noe som alt i alt kjentes
relativt rettferdig slik spill og sjanser har forløpt. Inge Skrondal
på niende og Marte Egeland på tiende var neppe fornøyde med ikke å
bli nevnt på premieutdelingen i år – og for Egeland som for Valla og
Aandal, var dette siste sjanse til å bli juniornorgesmester…. På den
positive siden overrasket flere av de yngre jentene med lovende
spill. Fremfor alt gjaldt dette OSS’ Tone Namtvedt, som etter store
fremganger det siste året avsluttet årets landsturnering med en
solid og småsensasjonell remis mot andrerangerte Inge Skrondal.
Blant mange lovende yngre spillere i årets juniorklasse er spilleren
som med størst sannsynlighet vil bli juniornorgesmester i fremtiden
likevel 11-årige Anders Hobber, som gjorde en lovende juniordebut
med 4/9 i år. På litt kortere sikt kan det konstateres at OSSU etter
trippelseier i landsturneringens juniorklasse stiller som klar
favoritt til høstens NM for juniorlag – bare et relativt jevnt lag
fra NTG og et relativt ujevnt lag fra tittelforsvarer Porsgrunn kan
vel være tenkbare utfordrere der?
SENIOR A:
Her ble spenningen om andreplassen umiddelbart
utløst, idet overraskelsesmannen Jan Svenske etter gårdagens
maratonparti ville ha og fikk en kort remis mot Follos Øyvind
Weberg. Svenske, som var forhåndsrangert som nummer 11 av 14
deltakere, fortjente vel sin udelte andreplass ut fra hva som er
vist av spill denne uken, og fikk med det forhåpentligvis en
inspirerende start på sin seniorsjakkarriere. Klassens suverene
vinner Hoen avsluttet i dag hovedturneringen med samme poengsum som
han i går kveld vant NM i lynsjakk med, 9/9. Hoen fikk i niende
rundt uventet hard motstand av Risørs Roar Lindblom, som etter å ha
nådd en forenklet og tilsynelatende remisaktig stilling med
dronning, tårn og springer samt like mange bønder, imidlertid
kollapset og tillot et avgjørende angrep i tidsnøden. Med første- og
andreplassen tildelt kom spenningen i seniorklassens siste timer til
å kretse rundt tredjeplassen. Willy Olsen kontrollerte den med et
halvpoengs margin før runden, og hadde senere rimelig kontroll siden
verken Mella eller Weberg forsøkte hardt på å vinne i dag rimelig
kontroll på den. Olsen så etter å ha ristet av seg kompensasjonen
selv ut til å ha vinstsjanser med merbonde i sluttspillet mot Per
Sondresen, men det ble med tanken. Forhåpentligvis var en
overraskende tredjeplass og langt bedre spill enn i fjor,
tilstrekkelig motiverende til at Willy tar turen over fra Canada
også til NM 2006. Også Øyvind Weberg overrasket positivt med
fjerdeplass, mens andrerangerte Hans Christian Fotland og
tredjerangerte Kjell M Haug neppe var fornøyde med å havne
henholdsvis like utenfor og langt unna premierekken.
MESTER:
Den ene av de to eliteklasseplassene i
mesterklassen ble klar ganske tidlig: På førstebord fikk en
ferdigdresset Magne Sagafos stukket opp i hendene et løst bondeoffer
fra Steinar Sidselrud, og vant i god tid før fire timer etter å ha
konsolidert stillingen med to merbønder. Det skulle slik resten av
dagen utviklet seg rekke til en udelt klasseseier for den komplett
uberegnelige Porsgrunnspilleren Sagafos, som etter en skuffende
start med 0,5/2 bare avga et halvt poeng på de siste syv rundene –
men tilsynelatende bare spilte opp mot sitt beste i de viktige
sluttrundene.
Om den andre plassen ble spenningen desto
større. Andreas Moen, som før runden delte ledelsen med Sagafos,
gikk med sort mot solide Åsmund Hammerstad inn i en skarp
Nimzo-variant, men streiket lenge og så seg flere ganger til begge
sider før han spilte videre da Hammerstad midt i komplikasjonene
fyrte av et remistilbud. På tredjebord hadde Bertil Svendsen satt
seg på en av sine tålmodige små engelske fordeler mot Arnt Esbensen,
men sorts stilling forble solid ut over i midtspillet. På fjerdebord
feiget andrerangerte Espen Lie med hvit ut av teoridiskusjoner mot
Kjetil Stokke med 1.f4; sort hadde likevel ingen problemer med
utligningen og virket nærmest fordel ut over i midtspillet. Moen dro
og dro i stillingen så mye han våget, men uten å komme lenger enn
til et remisaktig tårn- og springersluttspill. Remis der kunne vise
seg tilstrekkelig, for Moens kvalitet skulle være bedre enn begge
tredjebordsspillernes – og på det viktige fjerdebordet sto det nå et
tilsynelatende remisaktig tårn- og løpersluttspill. Men det var
fortsatt godt med muligheter igjen på tredjebordet – så Moen
fortsatte å tråkke vannet ved å gå ut av tilbudte trekkgjentakelser.
Det viste seg etter hvert å lede til et springersluttspill hvor
Hammerstad sto best, så han avslo noe fornærmet da Moen omsider
hvisket frem et remistilbud. Hammerstad skulle ikke kunne vinne
partiet med så redusert materiell, selv om han etter hvert fikk en
merbonde – men uten merbonde var Stokke i ferd med å demonstrere en
klar fordel i løpersluttspillet på fjerdebordet, etter at Lie noe
misforstått hadde hjulpet til med å bytte av alle tårnene. Siden
gikk det som det måtte i sjette spilletime: Tredjebordet gled ut i
remisglemselen, formodentlig uten noen gang å ha vært utenfor
grensen noen vei, Moen fikk sin remis – men Stokke fullførte
instruktivt til seier etter å ha etablert to sammenhengende
fribønder!
Og dermed gikk altså den ene elitespillerplassen
til Porsgrunn og den andre til Bergen – og begge til ambisiøse
2200-spillere som bør kunne hevde seg i Moss selv om eliteklassen da
forventes bli enda sterkere enn årets…. Moen junior ble etter å ha
kjempet i toppen nesten hele turneringen og vist lovende spill
stående igjen med mye sympati på den bitre tredjeplassen, et halvt
kvalitetspoeng etter andreplassen. Esbensen på fjerdeplass virket
være en enda større overraskelse for ham selv enn for alle – mens
det at Hammerstad tok femteplassen i en så sterk mesterklasse får
vel sies være mer overraskende enn at han forble klassens eneste
ubeseirede spiller. På kvinnesiden totalkollapset WIM Sheila Bart
Sahl helt etter en lovende start, men Heather Richards klatret helt
opp til syvendeplass etter et kontringseier mot tredjerangerte
Øystein Bøyum Fossum i siste runde. Andrerangerte Espen Lie var
etter å ha ledet alene til etter syvende runde ikke mye mer fornøyd
med åttendeplass enn hva førsterangerte Terje Johansen var med
trettendeplass – men det er virkelig ikke lett å være de øverst
ratede i en så jevn og sterk mesterklasse som årets, og uten at vi
her skal nevne navn gjenfant man ved vareopptellingen flere mulige
toppkandidater atskillig lenger ned på sluttlisten…
|