ELITEKLASSEN 

Unntatt (og unnskyldt) en ti minutters remis mellom IM Helge Nordahl og FM Geir Sune Tallaksen, ble syvende runde en ny runde med mange lange og spennende kamppartier i årets svært severdige eliteklasse. Ulikefargede løpersluttspill var dagens slager på toppbordene: Det mellom GM Simen Agdestein og GM Leif Erlend Johannessen var bare remis tross en merbonde til Agdestein, mens en fortsatt formsterk GM Magnus Carlsen lirket vinst ut av sitt mot IM Roy Fyllingen. Dermed leder Carlsen på vei opp i luften for åttende hinder med et halvt poeng på  Agdestein og Carlsen – og Atle Grønn! Sistnevnte, som med uvanlig kompromissløst spill er blitt eliteklassens sensasjonsmann, imponerte i dag igjen med en tålmodig syv timers seier mot IM Frode Elsness. Dermed har Grønn sitt første IM-napp innen svært kort rekkevidde – og kan ved egen kraft bli en senasjonell Norgesmester om alt klaffer i sluttrundene. Et annet langt og dramatisk parti var Lie-Djurhuus, hvor GM Kjetil A Lie sto så dårlig fra åpningen at han bare så vidt og til slutt vant sluttspillet selv om GM Rune Djurhuus bukket offiser… FM Øystein Hole klarte tross stor fordel tidlig i midtspillet derimot ikke å vinne mot IM Erik Fossan, men er likevel fortsatt godt med i jakten på et IM-napp. Leer Salvesen – Gausel holdt på å ende som en småsensasjonell første seier for FM Bjarte Leer Salvesen, men det ble med en småoverraskende remis i år også. Leer-Salvesens mindre berømte klubbkamerat Bjørnar Byklum fikk dermed gleden av å besørge dagens overraskelse, siden han bare nesten klarte å svindle seg selv i sluttspillet mot fortsatt fritt fallende IM Bjarke Barth Sahl. Hva angår bunnstriden var Jansson-Borchgrevink en lang og humpete kampremis, mens FM Øystein Dannevig stoppet ut stadig mer handlingslammede Carl Fredrik Ekeberg ved hjelp av et kreativt springeroffer. Avslutningsvis var både historiens først vinstparti av en kvinne i eliteklassen og fire dronninger på brettet aktuelle muligheter underveis på sistebordet, men det endte i stedet med en fiks kontring av 15-årige Jon Ludvig Hammer.

Og dermed går vi mot en høydramatisk avslutning på årets eliteklasse, hvor ingen av topplassene vil være klare før siste runde. Åttende runde med toppoppgjørene Johannessen-Carlsen, Grønn-Agdestein og Fyllingen-Lie vil imidlertid garantert produsere mye mer spennende sjakk av høy kvalitet - og vil ganske så sikkert gi noen svar om hvem flere som IKKE kan bli Norgesmester i 2005. Følg derfor godt med i nest siste episode av ”eliteklassen 2005”!!

GM Simen AGDESTEIN – GM Leif Erlend JOHANNESSEN ½ - 1/2

Tydelig forberedt på at Agdestein igjen ville spille 1.e4 fyrte Johannessen løs med en Siciliansk Svehsnikov-forberedelse som varte rundt 25 trekk. Sort ga etter en serie avbytter bonde for sentrum og løperpar, med så overbevisende kompensasjon at hvit ofret tilbake kvalitet for å nå et sluttspill med tårn, løper, springer og 5 bønder mot konge, to tårn, løper og tre bønder. Dette sluttspillet regnes av teorien som svakt fordelaktig for hvit, men svært få har klart å vinne det mot kvalifisert motstand. Johannessen ofret tilbake kvaliteten for å få et sluttspill med tårn og ulikefargede løpere hvor hvit hadde bonde over, men sterkt begrenset bevegelsesfrihet grunnet sorts fribonde på e3. Formodentlig var dette sluttspillet hele tiden milevis innenfor remisgrensen, og hvis ikke ble det det i hvert fall etter at hvit aksepterte tårnavbytte. Sort ga til slutt demonstrativt e3-bonden for å stille opp en åpenbart uinntagelig festning i løpersluttspillet, og hvit tok den like demonstrativt for så å tilby remis før han trykket på klokken etter trekk 44…. Dermed var begge spillerne sikret fortsatt deltakelse i dansen rundt kongepokalen, men de måtte håpe på hjelp som ikke kom fra Bergen for å beholde sin delte førsteplass etter denne runden.        

GM Magnus CARLSEN – IM Roy FYLLINGEN 1 - 0

Magnus spilte igjen 1.e4 og Fyllingen igjen Fransk, men valgte det omtrent like sjeldne 3.--- a6 i stedet for å teste ut hva Fyllingen hadde planlagt etter 3.--- Sc6. Hvit sto åpenbart litt bedre i den påfølgende isolanistillingen, idet sort med dronningen og ett sett lette offiserer avbyttet ikke hadde angrepsjanser til å kompensere bondesvakheten. Siden hvit etter midlertidig å ha pådratt seg en isolani selv mot å få et dominerende løperpar, siden fikk spille med løperparet OG den bedre bondestrukturen, trodde mange (og fryktet Fyllingen) at Magnus skulle komme opp med noe klarere enn et ulikefarget løpersluttspill med bonde over. Kanskje ikke helt tilfeldig viste det seg imidlertid at sort knapt kunne unngå å tape ytterligere en bonde - og at det påfølgende løpersluttspillet med tre mot en bonde, tross ulikefargede løpere og få bønder var håpløst vanskelig om ikke bare tapt. Dermed ble det etter nærmere seks timer klart at Agdestein og Johannessen ikke fikk hjelpen de håpet på fra Bergen: Magnus Carlsen leder etter sin fjerde strake hvitseier eliteklassen med et halvt poeng bare to enkeltrunder før slutt. Fyllingen er i og med sitt første partitap nede på delt sjetteplass, men dog fortsatt med et klart plussresultat og alle sjanser for en premieplass.    

Atle GRØNN – IM Frode ELSNESS 1 - 0

Dette utfordreroppgjøret trekkomkastet via 1.Sf3 og 2.c4 inn i en Katalansk hvor hvit spilte Se5 og sort Se4. Etter et taktisk avbytte av springerne fikk hvit realisert e4 (og h4) med terrengfordel, mens sort forholdt seg avventende. Grønn er langt bedre egnet til å spille hvit i en katalaner enn hva Elsness er til å spille sort i en, og økte metodisk presset med h4 og h5. Hvit ofret senere bonden på h5 for lovende kompensasjon i form av aktive offiserer, terrengfordel og press mot sorts etterhengende bonde på e6. Særlig etter å ha spilt c5 og etablert en springerforpost på d6 hadde hvit tilsynelatende en overlegen stilling. Etter å ha testet ut at det ikke hjalp å hoppe ut og inn av forposten noen ganger, konkluderte Grønn etter første tidskontroll med at det for å kunne vinne var nødvendig å åpne stillingen ved å ta igjen bonden på e6. Den lange veien videre gikk til et sluttspill med to tårn, springer og fire bønder mot to tårn, løper og tre bønder, hvor vinstføringen var alt annet enn triviell mot sorts aktive offiserer. Med flere instruktive manøvrer klarte imidlertid en opplagt og konsentrert Grønn gradvis å forbedre sin stilling helt til hans to sammenhengende fribønder avgjorde etter 79 trekk, med få minutter igjen for resten av partiet på begge klokker. Dermed er Grønn sensasjonelt oppe på en delt andreplass to runder før slutt. Et halvpoeng til vil garantere ham hans første IM-napp, og selv 0/2 kan holde med en ny GM som motstander i siste runde. +4-3 er motstanden tatt i betraktning selvsagt ikke noe dårlig resultat av Elsness, men sortproblemet hans ble påpekt igjen i dag – og dermed er det plutselig veldig langt opp til en pallplass. 

GM Kjetil A LIE – GM Rune DJURHUUS 1 - 0

Lie var uforberedt på 1.e4 c5, men dagens improvisasjon var skjønt original langt fra blant hans beste: 2.a3, etterpå 3.h4 – og deretter en noe forsinket Morragambit med 4.d4 fulgt av 5.c3… Ut av denne aldeles usmakelige og usunne sicilianske lapskaus fikk hvit et initiativ, men ikke mer enn at sort rolig rokerte kort med merbonde og fordel. Under noe uklare omstendigheter ga hvit to bønder til for å få byttet dronning, noe som virket som en svært dårlig start på dagen selv om hvit ville få igjen en bonde og hadde noe initiativ til å delvis kompensere de to andre. Djurhuus ilte høyst uventet til hjelp ved plutselig å bukke en ren løper. Lie trodde at vinsten skulle være et spørsmål om teknikk med to tårn, løper og to bønder mot to tårn og fem, særlig siden en av de sorte bøndene falt i løpet av få trekk. Sort beholdt imidlertid to sammenhengende fribønder på dronningfløyen, som viste seg plagsomme i hendene på en sluttspillkanon av Djurhuus’ kaliber. Dermed skifte tilskuerne både i fjerde og femte spilletime stadig mening om hvem som spilte på vinst – med Kjetil og Rune hengende fremover bordet var selvsagt det prinsipielt riktige svaret ”begge”… Partiet ble dramatisk avgjort i tidsnøden før 60 trekk, da Djurhuus hadde fått fribøndene sine frem til e3, a4 og b3. Med få sekunder igjen slapp Djurhuus en trekkgjentakelse Lie pent måtte holde seg fast i, men med 12 sekunder igjen til fire trekk mistet han den kritiske fortsettelsen - noe Lie effektivt utnyttet til å plukke opp både sorts a- og b-bonde. Sorts gjenværende håp hang på e2-bonden, og han ga straks opp da hvit med løper og tårn mot tårn demonstrerte en instruktiv blokade av den etter 65 trekk. Dermed er Djurhuus nede på 50 % skåre ute av kampen om topp tre, mens Lie ett poeng etter førsteplassen og ett halvpoeng etter andreplassen fortsatt ikke kan strykes fra regnestykkene….

FM Bjarte LEER-SALVESEN – GM Einar GAUSEL ½ - 1/2

Via 1.c4 trekkomkastet dette over i en Anti-Meraner med 6.--- b6, hvor hvit realiserte e4 og e5 med terrengfordel. Med sitt initiativ på dronningfløyen virker sort likevel å ha tilstrekkelig motspill etter at hvit åpnet c-linjen for ham. Hvit ble hengende betenkelig etter på klokken, men på brettet beholdt han angrepsjanser på kongefløyen som visstnok ga fordel, siden sort ikke kom opp med noe konkret på dronningfløyen. Etter at hele dronningfløyen var blitt tatt av støvsugeren satt spillerne igjen med en dronning, ett tårn, to springere og fem bønder på hver side, i en taktisk ladet stilling hvor sort fortsatt hadde den mest utsatte kongen. Leer-Salvesen syntes nær en liten sensasjon etter at han med knepen margin klarte tidskontrollen til 40 trekk, men undervurderte de neste trekkene sorts motsjanser, og tilbød remis bare syv trekk senere. Gausel virker fortsatt tung i formen og er ute av striden om topp tre, mens Leer-Salvesen selv om resultatene fortsatt er i underkant viste tegn til bedring i dag.

FM Øystein HOLE – IM Erik FOSSAN ½ - 1/2

Dette var en engelsk fianchetto a la piggsvin, hvor Fossan forsøkte å bremse fallet nedover bordene med et remistilbud i trekk 6. Hole avslo etter en lengre tenkepause, hvoretter begge spillerne krabbet av gårde med 50 minutter på ni trekk. Hvit hadde først et sterkt initiativ i det tidlige midtspillet og så et behagelig press mot sorts hengende bønder på d6 og e6, men fikk ikke noe konkret ut av det. Noe som tillot en hardt kjempende Fossan å skape motspill mot hvits konge etter å ha fått gjennomført det tematiske d5-bruddet. Hole så ut til å ha noe på gang igjen i Fossans tidsnød, men hans egen kongestilling var da så godt ventilert at det var hvit som byttet dronning og tilbød remis i trekk 42. Sort avslo med en gang, men tilbød i stedet selv etter en lengre tenkepause på trekk 43 – det gjenværende sluttspillet med to tårn, løper og fire mot to tårn, løper og fire så ved litt nærmere ettertanke vel ganske vanskelig ut å vinne. Fossan forblir dermed avventende med 50 % mot sterk motstand. Hole på samme poengsum er blitt en interessant spiller å følge.1,5/2 herfra holder nemlig til et IM-napp med mindre han får en alt for lavt ratet motstander i siste runde - men med det utgangspunktet var kanskje ikke sort mot Elsness noen god trekning? 

FM Jøran JANSSON – Harald B BORCHGREVINK ½ - 1/2

Jøran presterte i dag først å spille et helt tannløst Londonsystem med hvit, og deretter begynne å klage over at han kjedet seg i midtspillet (det siste riktig nok som et dårlig skjult hint i anledning en mindre forsinkelse av bulletinen)! Partiet akselererte plutselig etter at dronningene og løperne var byttet av, da hvit fikk opp en dronningfløymajoritet med tre mot en, som senere ble til to fribønder, mens sort med bønder på d4 og e4 totalt dominerte sentrum. Hvit burde kunnet få fordel uten å tvinge seg selv til å velge mellom å miste en av fribøndene eller å ofre springer, men når han først var kommet så nær stupebrettet var det å gi springeren utvilsomt det mest sjanserike alternativet. Med en springer for en bonde sto Borchgrevink formodentlig først til vinst, men siden til tap noen trekk etter at han under tidspress tillot hvit å få to bønder for springeren - hvorav tre sammenhengende fribønder på c6, b5 og a4…. Borchgrevink fant tross tidsnød (og tross innarbeidet gjerrighet) planen om å gi tilbake springeren for to av fribøndene, for deretter å blokkere den tredje med alle de gjenlevende offiserene. Dermed var det etter 40 trekk trolig bare remis i et sluttspill med to tårn, en springer og fire bønder på hver side, og spillerne tok straks konsekvensen av det da bare et tårn og tre kongefløybønder sto igjen på hver side ti trekk senere. Og dermed går det fortsatt bra med begge spillerne, men fortsatt ikke fantastisk med noen av dem.    

Bjørnar BYKLUM – IM Bjarke BARTH SAHL 1 – 0

Dagens overraskelse startet som et firspringerspill, hvor hvit med g3 fulgt av d3 ikke gjorde noe forsøk på å løpe ned sin langt mer meritterte motstander. Sahl ga imidlertid i rask rekkefølge og ganske uprovosert stillingen sin to ”eselører” med 6.--- a6 og 7.--- h6, og vurderte den deretter visstnok selv som tapt (!). Det får tross alt sies å være en overdrivelse, men etter å ha realisert et svært naturlig d4-brudd satt hvit igjen med både sentrumsfordelen og løperparet. Byklum vekslet ved hjelp av et avbytte på f6 snart den fordelen for en enklere stilling med dronning, to tårn, en løper og syv bønder mot konge, dronning, to tårn, springer og syv bønder, hvor hvit hadde alle de beste offiserene og sort en dobbelisolani i f-linjen… Stillingen syntes helt tapt for sort da han i tillegg ga hvit en forstyrrende merbonde på f6, men etter at en litt for tilfreds og avslappet Byklum overså et umiddelbart avgjørende dronningoffer på c7 (den kritiske varianten videre var 24.Dxc7! Txc7 25.Te8 matt, og burde være overkommelig for en taktiker som Byklum.) kom hvit bare ut med en merbonde i et sluttspill med tårn og relativt dårlig løper mot tårn og springer. Under press på klokken bukket Byklum egentlig tilbake ved å tilby tårnbytte, siden sort tross to bønder under fra start kunne vunnet det følgende offisersluttspillet ved å gå rett inn i hvits stilling med kongen. Sort galopperte i stedet et par strafferunder med springeren, og dermed rakk en bråvåknende Byklum akkurat å sperre veien over e5 for sorts konge i trekk 40. Uten forstyrrende innblanding fra sorts konge demonstrerte hvit i femte spilletime overbevisende vinst med løper og fem mot springer og fire, og dagens seier mot en IM får dermed alt i alt kalles vel fortjent. Debutanten Byklum har overrasket positivt med 3,5/7 så langt selv for oss som kjente ham fra før. Mens Bjarke etter ”lang rokade” i rundene 5-7 plutselig er i bunnstriden, og det er både overraskende og skuffende for alle oss som kjenner ham fra før...          

IM Helge A NORDAHL – FM Geir Sune TALLAKSEN ½ - 1/2

Dette startet mindre overraskende som en standard Dronningindisk med 4.a3 Lb7. Det fortsatte ikke alt for spennende med dronningbytte på d7 samt et nesten originalt løperavbytte på d8…. Hvoretter hvit med god samvittighet kunne tilby remis som sort med god samvittighet kunne motta i en balansert (les: kjedelig) stilling etter 11 trekk. Nordahl har altså definitivt gitt opp turneringen, mens gjerrige Tallaksen åpenbart konsentrerer seg om å skrape sammen noen flere ELO-poeng fremfor å stresse med IM-napp og/eller partivinst.

Carl Fredrik EKEBERG – FM Øystein DANNEVIG 0 - 1

Dannevig tviholder på sin så langt lite hjelpsomme Benoni. I dag akselererte han imidlertid like etter åpningen, med et kreativt og sjanseskapende springeroffer på a4. Sort fikk tre bønder for springeren, hvorav den ene var hvits nøkkelbonde på e4 – samt den letteste stillingen å spille. Carl Fredrik lot seg paralysere av at folk kan ofre offiserer på den måten, og brukte mye tid uten å finne noen aktiv plan. Dermed kunne en stadig mer inspirert Dannevig uforstyrret øke trykket både på dronningfløyen og kongefløyen, til han elegant avgjorde ved å ofre tårnet først på b2 i trekk 25 og deretter på d2 i trekk 26. En stadig mer storøyd Carl Fredrik seiler ned som klar favoritt til 21.plassen. Mens Dannevig på vei mot et resultat i underkant fortsatt kan ende over 50 % - og fortsatt ikke har spilt remis i noe parti.

Silje BJERKE – Jon Ludvig HAMMER 0 - 1

Jon Ludvig spilte i dag en svært solid lukket Slavisk oppstilling med a6-b5, som etter tidlig avbytte av to sett lette offiserer samt et avslag på c5 ble veldig lik og veldig symmetrisk. Hvit klarte gjennom senere avbytter imidlertid å bygge opp et initiativ basert på sin kontroll over c-linjen, og hadde med dronningen på c8 fordel i dronning- og springersluttspillet. I Hammers tidsnød gikk dette over til et spennende kappløp, idet hvit ga begge dronningfløybøndene sine mot å få to bønder på kongefløyen - og en flygende h-bonde. Hammer forsvarte seg imidlertid kreativt i tidsnøden, og etter 30 trekk var det beste hvit visstnok kunne fått en atombombeaktig stilling med to dronninger og en springer på hver side. I stedet falt hvit for den gamle fristelse å spille for fort i motstanderens tidsnød, noe Hammer med et elegant taktisk mellomtrekk utnyttet til å vinne hvits h-bonde og komme to bønder over i et dronning- og springersluttspill. Dermed har Hammer tross høflig sagt noe ujevnt spill fortsatt sjansen til å komme over 50 %. Mens Silje skyter stolpe ut i spennende partier hver runde, og dermed ser ut til å ende opp med samme plassering som forhåndsrangering. 

JUNIOR:

Syvende runde ble med all sannsynlighet runden som definitivt avgjorde gullkampen i juniorklassen. Ledende Ørnulf Stubberud fikk ikke mye hvitfordel i en Siciliansk Sveshnikov-duell mot overraskelsesmannen Kristian Aandal (jf forrige runderapport møtte sistnevnte i anledning førstebordet for første gang med en medbrakt kulepenn, men siden den viste seg ikke å virke var han igjen på leting etter en hjelpsom venn etter fem minutters spill...) Like etter 20 trekk sto det på førstebordet et tilsynelatende remisaktig sluttspill med tårn og ulikefargede løpere, hvor hvit dog hadde lettere for å spille på vinst enn sort. Aandal mistet midlertidig først konsentrasjonen da bulletinen kom, og spilte i svak tidsnød senere unøyaktig da han tillot hvits konge å invadere over g4 og h5 til g6 (!). Selv om sort kanskje hadde remissjanser også etter at kongen hadde spist en bonde og gått hjem igjen, hadde Stubberud tilsynelatende ingen problemer med å spille hjem helpoenget da. Og da var det for lengst klart at Stubberud fikk uventet hjelp fra andrebordet, hvor Emil Agdestein for første gang i turneringen imponerte - ved å utspille hittil så solide Martin Valla. Dermed doblet topprangerte Stubberud i dag sin ledelse fra ett til to poeng, samtidig som antallet gjenværende runder gikk ned fra tre til to…. Med mindre han skulle feire alt for mye alt for tidlig, tyder dermed ingenting på noen videre spenning om Norgesmestertittelen i juniorklassen. Desto større blir da spenningen om de to neste pallplassene: I øyeblikket står noe overraskende Kristian Aandal som nummer to og Martin Valla som nummer tre, men minst langt unna Stubberuds 6,5/7 følger det seks spillere på 4,5/7 og dernest fem på 4,0/7.              

SENIOR A:

Follos Øyvind Weberg, ellers mest kjent for en mye omtalt simultanremis mot tidligere verdensmester Bobby Fischer, var dagens gjest hos tidligere Norgesmester Ragnar Hoen på førstebord. Weberg forsøkte seg med en 3.--- dxe4-Fransk av typen ”Slå meg ikke alt for hardt”, som tillot Hoen å gjøre det han er aller best til, nemlig upresset å stille opp brikkene for et kongeangrep. Weberg ble siden presset bestemt, men knapt nok vennlig, utover åttenderaden i god tid før første tidskontroll. På andrebord syntes Hans Christian Fotland i mellomtiden å være på vei mot sin forventede andreplass, idet han i flere timer spilte med merbonde OG de klart beste offiserene mot overraskelsesmannen Jan Svenske. Svenske benyttet imidlertid igjen våkent motspillsjansene da de kom, og vendte effektivt nei til ja og tap til vinst med en kontring mot hvits konge. Tredjebordsoppgjøret Mella-Olsen ble en lang, men relativt udramatisk  posisjonell drakamp (les: Engelsk). Hvis den gang noen gang var utenfor remisgrensen, var det definitivt ikke i sluttstillingen. Og dermed har Hoen som ventet 7/7 og et garantert fjerde mesterskap i senior A, mens dårlig form for andrerangerte Fotland og tredjerangerte Kjell M. Haug har gjort kampen om de neste plassene svært åpen. Jan Svenske har et halvpoengs forsprang på Willy Olsen, og går mot en overraskende pallplass om han ikke kollapser i løpet av turneringens to siste dager.   

MESTER:

Runderapporten fra syvende runde i mester må dessverre innledes med en beklagelse for rot med poengsummene i runderapporten fra sjette runde i mester: Andrerangerte Espen Lie ledet tross remisen da fortsatt med et halvpoeng til sine nærmeste konkurrenter. Og det gjør han fortsatt etter runde syv også, tross en kort remis preget av gjensidig respekt med sort mot tredjerangerte Øystein Bøyum Fossum. Andreas Moen så lenge ut til å være på vei opp på delt førsteplass, men med bonde over i et tilsynelatende uproblematisk sluttspill klarte han først å komplisere vinsten i løpersluttspillet, og inviterte deretter motstander Magne Sagafos inn i et bondesluttspill som – urettferdig eller ikke - var død remis selv om hvit hadde en gardert fribonde ekstra. Tredjebordet Berg Hanssen-Hammerstad ble ferdig nesten like fort som førstebordet – Gunnar Berg Hanssen begynte nemlig etter en av sine mindre vellykkede åpninger raskt å bekymre seg for at han sto dårlig, og Åsmund Hammerstad er Åsmund Hammerstad… Forandringen i toppen begrenser ser dermed til at det nå er fem og ikke fire spillere som tråkker på hjul et halvt poeng etter Lie, idet Kjetil Stokke etter å ha stått dårligst fra åpningen og fått avslått et remistilbud, fikk inn en taktisk karamell som endelig sendte plagsomt underratede Brede Kvisvik ned fra toppbordene. Førsterangerte Terje Johansen reparerte noe med en solid overspilling av Nikolas Axel Mellem, men skal fortsatt ha for langt frem til en plass på pallen etter tapet i går. Mens noe mer ustabile Ole Christian Moen definitivt er hektet av etter at han i dag tapte et formodentlig vunnet sluttspill mot Nikolas Axel Mellem. Kort sagt: Lillebror Lie holder seg et springerhode foran, men det er fortsatt uvanlig mange om beina i årets mesterklasse. På menyen for åttende runde står først Porsgunnsderbyet Sagafos-Lie, dernest også nøkkelpartiene Moen jr-Fossum og Hammerstad-Stokke. Vel bekomme!