ELITEKLASSEN
Unntatt (og unnskyldt) en ti minutters remis
mellom IM Helge Nordahl og FM Geir Sune Tallaksen, ble syvende runde
en ny runde med mange lange og spennende kamppartier i årets svært
severdige eliteklasse. Ulikefargede løpersluttspill var dagens
slager på toppbordene: Det mellom GM Simen Agdestein og GM Leif
Erlend Johannessen var bare remis tross en merbonde til Agdestein,
mens en fortsatt formsterk GM Magnus Carlsen lirket vinst ut av sitt
mot IM Roy Fyllingen. Dermed leder Carlsen på vei opp i luften for
åttende hinder med et halvt poeng på Agdestein og Carlsen – og Atle
Grønn! Sistnevnte, som med uvanlig kompromissløst spill er blitt
eliteklassens sensasjonsmann, imponerte i dag igjen med en tålmodig
syv timers seier mot IM Frode Elsness. Dermed har Grønn sitt første
IM-napp innen svært kort rekkevidde – og kan ved egen kraft bli en
senasjonell Norgesmester om alt klaffer i sluttrundene. Et annet
langt og dramatisk parti var Lie-Djurhuus, hvor GM Kjetil A Lie sto
så dårlig fra åpningen at han bare så vidt og til slutt vant
sluttspillet selv om GM Rune Djurhuus bukket offiser… FM Øystein
Hole klarte tross stor fordel tidlig i midtspillet derimot ikke å
vinne mot IM Erik Fossan, men er likevel fortsatt godt med i jakten
på et IM-napp. Leer Salvesen – Gausel holdt på å ende som en
småsensasjonell første seier for FM Bjarte Leer Salvesen, men det
ble med en småoverraskende remis i år også. Leer-Salvesens mindre
berømte klubbkamerat Bjørnar Byklum fikk dermed gleden av å besørge
dagens overraskelse, siden han bare nesten klarte å svindle seg selv
i sluttspillet mot fortsatt fritt fallende IM Bjarke Barth Sahl. Hva
angår bunnstriden var Jansson-Borchgrevink en lang og humpete
kampremis, mens FM Øystein Dannevig stoppet ut stadig mer
handlingslammede Carl Fredrik Ekeberg ved hjelp av et kreativt
springeroffer. Avslutningsvis var både historiens først vinstparti
av en kvinne i eliteklassen og fire dronninger på brettet aktuelle
muligheter underveis på sistebordet, men det endte i stedet med en
fiks kontring av 15-årige Jon Ludvig Hammer.
Og dermed går vi mot en høydramatisk avslutning
på årets eliteklasse, hvor ingen av topplassene vil være klare før
siste runde. Åttende runde med toppoppgjørene Johannessen-Carlsen,
Grønn-Agdestein og Fyllingen-Lie vil imidlertid garantert produsere
mye mer spennende sjakk av høy kvalitet - og vil ganske så sikkert
gi noen svar om hvem flere som IKKE kan bli Norgesmester i 2005.
Følg derfor godt med i nest siste episode av ”eliteklassen 2005”!!
GM Simen
AGDESTEIN – GM Leif Erlend JOHANNESSEN ½ - 1/2
Tydelig forberedt på at Agdestein igjen ville
spille 1.e4 fyrte Johannessen løs med en Siciliansk
Svehsnikov-forberedelse som varte rundt 25 trekk. Sort ga etter en
serie avbytter bonde for sentrum og løperpar, med så overbevisende
kompensasjon at hvit ofret tilbake kvalitet for å nå et sluttspill
med tårn, løper, springer og 5 bønder mot konge, to tårn, løper og
tre bønder. Dette sluttspillet regnes av teorien som svakt
fordelaktig for hvit, men svært få har klart å vinne det mot
kvalifisert motstand. Johannessen ofret tilbake kvaliteten for å få
et sluttspill med tårn og ulikefargede løpere hvor hvit hadde bonde
over, men sterkt begrenset bevegelsesfrihet grunnet sorts fribonde
på e3. Formodentlig var dette sluttspillet hele tiden milevis
innenfor remisgrensen, og hvis ikke ble det det i hvert fall etter
at hvit aksepterte tårnavbytte. Sort ga til slutt demonstrativt
e3-bonden for å stille opp en åpenbart uinntagelig festning i
løpersluttspillet, og hvit tok den like demonstrativt for så å tilby
remis før han trykket på klokken etter trekk 44…. Dermed var begge
spillerne sikret fortsatt deltakelse i dansen rundt kongepokalen,
men de måtte håpe på hjelp som ikke kom fra Bergen for å beholde sin
delte førsteplass etter denne runden.
GM Magnus
CARLSEN – IM Roy FYLLINGEN 1 - 0
Magnus spilte igjen 1.e4 og Fyllingen igjen
Fransk, men valgte det omtrent like sjeldne 3.--- a6 i stedet for å
teste ut hva Fyllingen hadde planlagt etter 3.--- Sc6. Hvit sto
åpenbart litt bedre i den påfølgende isolanistillingen, idet sort
med dronningen og ett sett lette offiserer avbyttet ikke hadde
angrepsjanser til å kompensere bondesvakheten. Siden hvit etter
midlertidig å ha pådratt seg en isolani selv mot å få et dominerende
løperpar, siden fikk spille med løperparet OG den bedre
bondestrukturen, trodde mange (og fryktet Fyllingen) at Magnus
skulle komme opp med noe klarere enn et ulikefarget løpersluttspill
med bonde over. Kanskje ikke helt tilfeldig viste det seg imidlertid
at sort knapt kunne unngå å tape ytterligere en bonde - og at det
påfølgende løpersluttspillet med tre mot en bonde, tross
ulikefargede løpere og få bønder var håpløst vanskelig om ikke bare
tapt. Dermed ble det etter nærmere seks timer klart at Agdestein og
Johannessen ikke fikk hjelpen de håpet på fra Bergen: Magnus Carlsen
leder etter sin fjerde strake hvitseier eliteklassen med et halvt
poeng bare to enkeltrunder før slutt. Fyllingen er i og med sitt
første partitap nede på delt sjetteplass, men dog fortsatt med et
klart plussresultat og alle sjanser for en premieplass.
Atle GRØNN –
IM Frode ELSNESS 1 - 0
Dette utfordreroppgjøret trekkomkastet via 1.Sf3
og 2.c4 inn i en Katalansk hvor hvit spilte Se5 og sort Se4. Etter
et taktisk avbytte av springerne fikk hvit realisert e4 (og h4) med
terrengfordel, mens sort forholdt seg avventende. Grønn er langt
bedre egnet til å spille hvit i en katalaner enn hva Elsness er til
å spille sort i en, og økte metodisk presset med h4 og h5. Hvit
ofret senere bonden på h5 for lovende kompensasjon i form av aktive
offiserer, terrengfordel og press mot sorts etterhengende bonde på
e6. Særlig etter å ha spilt c5 og etablert en springerforpost på d6
hadde hvit tilsynelatende en overlegen stilling. Etter å ha testet
ut at det ikke hjalp å hoppe ut og inn av forposten noen ganger,
konkluderte Grønn etter første tidskontroll med at det for å kunne
vinne var nødvendig å åpne stillingen ved å ta igjen bonden på e6.
Den lange veien videre gikk til et sluttspill med to tårn, springer
og fire bønder mot to tårn, løper og tre bønder, hvor vinstføringen
var alt annet enn triviell mot sorts aktive offiserer. Med flere
instruktive manøvrer klarte imidlertid en opplagt og konsentrert
Grønn gradvis å forbedre sin stilling helt til hans to
sammenhengende fribønder avgjorde etter 79 trekk, med få minutter
igjen for resten av partiet på begge klokker. Dermed er Grønn
sensasjonelt oppe på en delt andreplass to runder før slutt. Et
halvpoeng til vil garantere ham hans første IM-napp, og selv 0/2 kan
holde med en ny GM som motstander i siste runde. +4-3 er motstanden
tatt i betraktning selvsagt ikke noe dårlig resultat av Elsness, men
sortproblemet hans ble påpekt igjen i dag – og dermed er det
plutselig veldig langt opp til en pallplass.
GM Kjetil A
LIE – GM Rune DJURHUUS 1 - 0
Lie var uforberedt på 1.e4 c5, men dagens
improvisasjon var skjønt original langt fra blant hans beste: 2.a3,
etterpå 3.h4 – og deretter en noe forsinket Morragambit med 4.d4
fulgt av 5.c3… Ut av denne aldeles usmakelige og usunne sicilianske
lapskaus fikk hvit et initiativ, men ikke mer enn at sort rolig
rokerte kort med merbonde og fordel. Under noe uklare omstendigheter
ga hvit to bønder til for å få byttet dronning, noe som virket som
en svært dårlig start på dagen selv om hvit ville få igjen en bonde
og hadde noe initiativ til å delvis kompensere de to andre. Djurhuus
ilte høyst uventet til hjelp ved plutselig å bukke en ren løper. Lie
trodde at vinsten skulle være et spørsmål om teknikk med to tårn,
løper og to bønder mot to tårn og fem, særlig siden en av de sorte
bøndene falt i løpet av få trekk. Sort beholdt imidlertid to
sammenhengende fribønder på dronningfløyen, som viste seg plagsomme
i hendene på en sluttspillkanon av Djurhuus’ kaliber. Dermed skifte
tilskuerne både i fjerde og femte spilletime stadig mening om hvem
som spilte på vinst – med Kjetil og Rune hengende fremover bordet
var selvsagt det prinsipielt riktige svaret ”begge”… Partiet ble
dramatisk avgjort i tidsnøden før 60 trekk, da Djurhuus hadde fått
fribøndene sine frem til e3, a4 og b3. Med få sekunder igjen slapp
Djurhuus en trekkgjentakelse Lie pent måtte holde seg fast i, men
med 12 sekunder igjen til fire trekk mistet han den kritiske
fortsettelsen - noe Lie effektivt utnyttet til å plukke opp både
sorts a- og b-bonde. Sorts gjenværende håp hang på e2-bonden, og han
ga straks opp da hvit med løper og tårn mot tårn demonstrerte en
instruktiv blokade av den etter 65 trekk. Dermed er Djurhuus nede på
50 % skåre ute av kampen om topp tre, mens Lie ett poeng etter
førsteplassen og ett halvpoeng etter andreplassen fortsatt ikke kan
strykes fra regnestykkene….
FM Bjarte
LEER-SALVESEN – GM Einar GAUSEL ½ - 1/2
Via 1.c4 trekkomkastet dette over i en
Anti-Meraner med 6.--- b6, hvor hvit realiserte e4 og e5 med
terrengfordel. Med sitt initiativ på dronningfløyen virker sort
likevel å ha tilstrekkelig motspill etter at hvit åpnet c-linjen for
ham. Hvit ble hengende betenkelig etter på klokken, men på brettet
beholdt han angrepsjanser på kongefløyen som visstnok ga fordel,
siden sort ikke kom opp med noe konkret på dronningfløyen. Etter at
hele dronningfløyen var blitt tatt av støvsugeren satt spillerne
igjen med en dronning, ett tårn, to springere og fem bønder på hver
side, i en taktisk ladet stilling hvor sort fortsatt hadde den mest
utsatte kongen. Leer-Salvesen syntes nær en liten sensasjon etter at
han med knepen margin klarte tidskontrollen til 40 trekk, men
undervurderte de neste trekkene sorts motsjanser, og tilbød remis
bare syv trekk senere. Gausel virker fortsatt tung i formen og er
ute av striden om topp tre, mens Leer-Salvesen selv om resultatene
fortsatt er i underkant viste tegn til bedring i dag.
FM Øystein HOLE –
IM Erik FOSSAN ½ - 1/2
Dette var en engelsk fianchetto a la piggsvin,
hvor Fossan forsøkte å bremse fallet nedover bordene med et
remistilbud i trekk 6. Hole avslo etter en lengre tenkepause,
hvoretter begge spillerne krabbet av gårde med 50 minutter på ni
trekk. Hvit hadde først et sterkt initiativ i det tidlige
midtspillet og så et behagelig press mot sorts hengende bønder på d6
og e6, men fikk ikke noe konkret ut av det. Noe som tillot en hardt
kjempende Fossan å skape motspill mot hvits konge etter å ha fått
gjennomført det tematiske d5-bruddet. Hole så ut til å ha noe på
gang igjen i Fossans tidsnød, men hans egen kongestilling var da så
godt ventilert at det var hvit som byttet dronning og tilbød remis i
trekk 42. Sort avslo med en gang, men tilbød i stedet selv etter en
lengre tenkepause på trekk 43 – det gjenværende sluttspillet med to
tårn, løper og fire mot to tårn, løper og fire så ved litt nærmere
ettertanke vel ganske vanskelig ut å vinne. Fossan forblir dermed
avventende med 50 % mot sterk motstand. Hole på samme poengsum er
blitt en interessant spiller å følge.1,5/2 herfra holder nemlig til
et IM-napp med mindre han får en alt for lavt ratet motstander i
siste runde - men med det utgangspunktet var kanskje ikke sort mot
Elsness noen god trekning?
FM Jøran
JANSSON – Harald B BORCHGREVINK ½ - 1/2
Jøran presterte i dag først å spille et helt
tannløst Londonsystem med hvit, og deretter begynne å klage over at
han kjedet seg i midtspillet (det siste riktig nok som et dårlig
skjult hint i anledning en mindre forsinkelse av bulletinen)!
Partiet akselererte plutselig etter at dronningene og løperne var
byttet av, da hvit fikk opp en dronningfløymajoritet med tre mot en,
som senere ble til to fribønder, mens sort med bønder på d4 og e4
totalt dominerte sentrum. Hvit burde kunnet få fordel uten å tvinge
seg selv til å velge mellom å miste en av fribøndene eller å ofre
springer, men når han først var kommet så nær stupebrettet var det å
gi springeren utvilsomt det mest sjanserike alternativet. Med en
springer for en bonde sto Borchgrevink formodentlig først til vinst,
men siden til tap noen trekk etter at han under tidspress tillot
hvit å få to bønder for springeren - hvorav tre sammenhengende
fribønder på c6, b5 og a4…. Borchgrevink fant tross tidsnød (og
tross innarbeidet gjerrighet) planen om å gi tilbake springeren for
to av fribøndene, for deretter å blokkere den tredje med alle de
gjenlevende offiserene. Dermed var det etter 40 trekk trolig bare
remis i et sluttspill med to tårn, en springer og fire bønder på
hver side, og spillerne tok straks konsekvensen av det da bare et
tårn og tre kongefløybønder sto igjen på hver side ti trekk senere.
Og dermed går det fortsatt bra med begge spillerne, men fortsatt
ikke fantastisk med noen av dem.
Bjørnar BYKLUM –
IM Bjarke BARTH SAHL 1 – 0
Dagens overraskelse startet som et
firspringerspill, hvor hvit med g3 fulgt av d3 ikke gjorde noe
forsøk på å løpe ned sin langt mer meritterte motstander. Sahl ga
imidlertid i rask rekkefølge og ganske uprovosert stillingen sin to
”eselører” med 6.--- a6 og 7.--- h6, og vurderte den deretter
visstnok selv som tapt (!). Det får tross alt sies å være en
overdrivelse, men etter å ha realisert et svært naturlig d4-brudd
satt hvit igjen med både sentrumsfordelen og løperparet. Byklum
vekslet ved hjelp av et avbytte på f6 snart den fordelen for en
enklere stilling med dronning, to tårn, en løper og syv bønder mot
konge, dronning, to tårn, springer og syv bønder, hvor hvit hadde
alle de beste offiserene og sort en dobbelisolani i f-linjen…
Stillingen syntes helt tapt for sort da han i tillegg ga hvit en
forstyrrende merbonde på f6, men etter at en litt for tilfreds og
avslappet Byklum overså et umiddelbart avgjørende dronningoffer på
c7 (den kritiske varianten videre var 24.Dxc7! Txc7 25.Te8 matt, og
burde være overkommelig for en taktiker som Byklum.) kom hvit bare
ut med en merbonde i et sluttspill med tårn og relativt dårlig løper
mot tårn og springer. Under press på klokken bukket Byklum egentlig
tilbake ved å tilby tårnbytte, siden sort tross to bønder under fra
start kunne vunnet det følgende offisersluttspillet ved å gå rett
inn i hvits stilling med kongen. Sort galopperte i stedet et par
strafferunder med springeren, og dermed rakk en bråvåknende Byklum
akkurat å sperre veien over e5 for sorts konge i trekk 40. Uten
forstyrrende innblanding fra sorts konge demonstrerte hvit i femte
spilletime overbevisende vinst med løper og fem mot springer og
fire, og dagens seier mot en IM får dermed alt i alt kalles vel
fortjent. Debutanten Byklum har overrasket positivt med 3,5/7 så
langt selv for oss som kjente ham fra før. Mens Bjarke etter ”lang
rokade” i rundene 5-7 plutselig er i bunnstriden, og det er både
overraskende og skuffende for alle oss som kjenner ham fra
før...
IM Helge A
NORDAHL – FM Geir Sune TALLAKSEN ½ - 1/2
Dette startet mindre overraskende som en
standard Dronningindisk med 4.a3 Lb7. Det fortsatte ikke alt for
spennende med dronningbytte på d7 samt et nesten originalt
løperavbytte på d8…. Hvoretter hvit med god samvittighet kunne tilby
remis som sort med god samvittighet kunne motta i en balansert (les:
kjedelig) stilling etter 11 trekk. Nordahl har altså definitivt gitt
opp turneringen, mens gjerrige Tallaksen åpenbart konsentrerer seg
om å skrape sammen noen flere ELO-poeng fremfor å stresse med
IM-napp og/eller partivinst.
Carl Fredrik
EKEBERG – FM Øystein DANNEVIG 0 - 1
Dannevig tviholder på sin så langt lite
hjelpsomme Benoni. I dag akselererte han imidlertid like etter
åpningen, med et kreativt og sjanseskapende springeroffer på a4.
Sort fikk tre bønder for springeren, hvorav den ene var hvits
nøkkelbonde på e4 – samt den letteste stillingen å spille. Carl
Fredrik lot seg paralysere av at folk kan ofre offiserer på den
måten, og brukte mye tid uten å finne noen aktiv plan. Dermed kunne
en stadig mer inspirert Dannevig uforstyrret øke trykket både på
dronningfløyen og kongefløyen, til han elegant avgjorde ved å ofre
tårnet først på b2 i trekk 25 og deretter på d2 i trekk 26. En
stadig mer storøyd Carl Fredrik seiler ned som klar favoritt til
21.plassen. Mens Dannevig på vei mot et resultat i underkant
fortsatt kan ende over 50 % - og fortsatt ikke har spilt remis i noe
parti.
Silje BJERKE
– Jon Ludvig HAMMER 0 - 1
Jon Ludvig spilte i dag en svært solid lukket
Slavisk oppstilling med a6-b5, som etter tidlig avbytte av to sett
lette offiserer samt et avslag på c5 ble veldig lik og veldig
symmetrisk. Hvit klarte gjennom senere avbytter imidlertid å bygge
opp et initiativ basert på sin kontroll over c-linjen, og hadde med
dronningen på c8 fordel i dronning- og springersluttspillet. I
Hammers tidsnød gikk dette over til et spennende kappløp, idet hvit
ga begge dronningfløybøndene sine mot å få to bønder på kongefløyen
- og en flygende h-bonde. Hammer forsvarte seg imidlertid kreativt i
tidsnøden, og etter 30 trekk var det beste hvit visstnok kunne fått
en atombombeaktig stilling med to dronninger og en springer på hver
side. I stedet falt hvit for den gamle fristelse å spille for fort i
motstanderens tidsnød, noe Hammer med et elegant taktisk mellomtrekk
utnyttet til å vinne hvits h-bonde og komme to bønder over i et
dronning- og springersluttspill. Dermed har Hammer tross høflig sagt
noe ujevnt spill fortsatt sjansen til å komme over 50 %. Mens Silje
skyter stolpe ut i spennende partier hver runde, og dermed ser ut
til å ende opp med samme plassering som forhåndsrangering.
JUNIOR:
Syvende runde ble med all sannsynlighet runden
som definitivt avgjorde gullkampen i juniorklassen. Ledende Ørnulf
Stubberud fikk ikke mye hvitfordel i en Siciliansk Sveshnikov-duell
mot overraskelsesmannen Kristian Aandal (jf forrige runderapport
møtte sistnevnte i anledning førstebordet for første gang med en
medbrakt kulepenn, men siden den viste seg ikke å virke var han
igjen på leting etter en hjelpsom venn etter fem minutters spill...)
Like etter 20 trekk sto det på førstebordet et tilsynelatende
remisaktig sluttspill med tårn og ulikefargede løpere, hvor hvit dog
hadde lettere for å spille på vinst enn sort. Aandal mistet
midlertidig først konsentrasjonen da bulletinen kom, og spilte i
svak tidsnød senere unøyaktig da han tillot hvits konge å invadere
over g4 og h5 til g6 (!). Selv om sort kanskje hadde remissjanser
også etter at kongen hadde spist en bonde og gått hjem igjen, hadde
Stubberud tilsynelatende ingen problemer med å spille hjem
helpoenget da. Og da var det for lengst klart at Stubberud fikk
uventet hjelp fra andrebordet, hvor Emil Agdestein for første gang i
turneringen imponerte - ved å utspille hittil så solide Martin
Valla. Dermed doblet topprangerte Stubberud i dag sin ledelse fra
ett til to poeng, samtidig som antallet gjenværende runder gikk ned
fra tre til to…. Med mindre han skulle feire alt for mye alt for
tidlig, tyder dermed ingenting på noen videre spenning om
Norgesmestertittelen i juniorklassen. Desto større blir da
spenningen om de to neste pallplassene: I øyeblikket står noe
overraskende Kristian Aandal som nummer to og Martin Valla som
nummer tre, men minst langt unna Stubberuds 6,5/7 følger det seks
spillere på 4,5/7 og dernest fem på 4,0/7.
SENIOR A:
Follos Øyvind Weberg, ellers mest kjent for en
mye omtalt simultanremis mot tidligere verdensmester Bobby Fischer,
var dagens gjest hos tidligere Norgesmester Ragnar Hoen på
førstebord. Weberg forsøkte seg med en 3.--- dxe4-Fransk av typen
”Slå meg ikke alt for hardt”, som tillot Hoen å gjøre det han er
aller best til, nemlig upresset å stille opp brikkene for et
kongeangrep. Weberg ble siden presset bestemt, men knapt nok
vennlig, utover åttenderaden i god tid før første tidskontroll. På
andrebord syntes Hans Christian Fotland i mellomtiden å være på vei
mot sin forventede andreplass, idet han i flere timer spilte med
merbonde OG de klart beste offiserene mot overraskelsesmannen Jan
Svenske. Svenske benyttet imidlertid igjen våkent motspillsjansene
da de kom, og vendte effektivt nei til ja og tap til vinst med en
kontring mot hvits konge. Tredjebordsoppgjøret Mella-Olsen ble en
lang, men relativt udramatisk posisjonell drakamp (les: Engelsk).
Hvis den gang noen gang var utenfor remisgrensen, var det definitivt
ikke i sluttstillingen. Og dermed har Hoen som ventet 7/7 og et
garantert fjerde mesterskap i senior A, mens dårlig form for
andrerangerte Fotland og tredjerangerte Kjell M. Haug har gjort
kampen om de neste plassene svært åpen. Jan Svenske har et
halvpoengs forsprang på Willy Olsen, og går mot en overraskende
pallplass om han ikke kollapser i løpet av turneringens to siste
dager.
MESTER:
Runderapporten fra syvende runde i mester må dessverre innledes med
en beklagelse for rot med poengsummene i runderapporten fra sjette
runde i mester: Andrerangerte Espen Lie ledet tross remisen da
fortsatt med et halvpoeng til sine nærmeste konkurrenter. Og det
gjør han fortsatt etter runde syv også, tross en kort remis preget
av gjensidig respekt med sort mot tredjerangerte Øystein Bøyum
Fossum. Andreas Moen så lenge ut til å være på vei opp på delt
førsteplass, men med bonde over i et tilsynelatende uproblematisk
sluttspill klarte han først å komplisere vinsten i
løpersluttspillet, og inviterte deretter motstander Magne Sagafos
inn i et bondesluttspill som – urettferdig eller ikke - var død
remis selv om hvit hadde en gardert fribonde ekstra. Tredjebordet
Berg Hanssen-Hammerstad ble ferdig nesten like fort som førstebordet
– Gunnar Berg Hanssen begynte nemlig etter en av sine mindre
vellykkede åpninger raskt å bekymre seg for at han sto dårlig, og
Åsmund Hammerstad er Åsmund Hammerstad… Forandringen i toppen
begrenser ser dermed til at det nå er fem og ikke fire spillere som
tråkker på hjul et halvt poeng etter Lie, idet Kjetil Stokke etter å
ha stått dårligst fra åpningen og fått avslått et remistilbud, fikk
inn en taktisk karamell som endelig sendte plagsomt underratede
Brede Kvisvik ned fra toppbordene. Førsterangerte Terje Johansen
reparerte noe med en solid overspilling av Nikolas Axel Mellem, men
skal fortsatt ha for langt frem til en plass på pallen etter tapet i
går. Mens noe mer ustabile Ole Christian Moen definitivt er hektet
av etter at han i dag tapte et formodentlig vunnet sluttspill mot
Nikolas Axel Mellem. Kort sagt: Lillebror Lie holder seg et
springerhode foran, men det er fortsatt uvanlig mange om beina i
årets mesterklasse. På menyen for åttende runde står først
Porsgunnsderbyet Sagafos-Lie, dernest også nøkkelpartiene Moen
jr-Fossum og Hammerstad-Stokke. Vel bekomme! |