ELITEKLASSEN:
Tredje runde i eliteklassen så mye kampsjakk ned
over bordene, og avgjørelser på de seks siste. I forhold til
tetstriden ble runden snarere et pausesignal, med relativt
udramatiske remiser på fire av de fem internettoverførte
toppoppgjørene. Unntaket var 14-årige Magnus Carlsen, som etter en
tålmodig posisjonell nedspilling av FM Øystein Hole dermed deler
ledelsen med GM Kjetil A Lie på 2,5/3. De fire eldste GM-ene har
vunnet til sammen to av tolv partier så langt, men tapt null – og
dermed ligger alle fire fortsatt på hjul innen et poengs rekkevidde
av den unge lederduoen. Rundens overraskelse var 15-årige Jon Ludvig
Hammers ganske uproblematiske seier mot IM Helge A Nordahl, mens mer
etablerte utfordrere som Atle Grønn og IM Frode Elsness også slo seg
opp på 2/3 med kampseire i lange partier. Senere kamppartier til
tross var nok både det mest minneverdige og det mest spennende
øyeblikket i dag knyttet til den siste elitespillerens dramatiske
ankomst….
IM Erik FOSSAN –
GM Kjetil A LIE ½ - ½
Via 1.e4 c5 trekkomkastet dagens førstebord over
i en fransk stillingstype hvor begge spillerne forekom lettere
desorienterte, og i all hast tok remis etter 9 trekk. Hvit kunne
etter å ha byttet av hvitfeltsløperen mot en springer på c6 spilt på
bedre bondestruktur, men skyndte seg i stedet å forsere
dronningbytte - samt understreke poenget ved å tilby remis. Lie så
overraskende daff ut fra morgenen i dag, men kan etter to inspirerte
seire selvsagt koste på seg en uinspirert sortremis i første del av
dobbeltrunden.
GM Rune
DJURHUUS – GM Simen AGDESTEIN ½ - ½
„De to må ha møttes ganske mange ganger før når
Simen spiller Skandinavisk“, bemerket Magnus – og han har jo
selvfølgelig rett i det (også)…. Simen gikk plutselig i tenkeboksen
35 minutter etter 10 trekk, men inviterte deretter til en
avbyttemanøver som sendte dronningene og to sett lette offiserer av
brettet. Sort satt igjen med en relativt enkel og sikker stilling,
som imidlertid så svært vanskelig ut å vinne. Djurhuus tok hintet og
fremførte et av sine få tidlige remistilbud, og dermed sto etter vel
halvannen time andrebordet også ferdig oppstilt med begge kongene
midt på brettet. Som hvitspiller foran på klokken kunne Djurhuus
godt spilt videre, men akkurat Simen har han visst faktisk litt
respekt for. Djurhuus virker veldig avventede og Agdestein direkte
uambisiøs så langt, men det er to store ugler i mosen halvpoenget
bak Lie.
GM Magnus
CARLSEN – FM Øystein HOLE 1 – 0
Magnus startet dagen litt tregt på brettet, men
desto raskere på klokken, og siden han klarte seg med en time på 40
trekk ble dette partiet liggende langt foran alle øvrige. Hole la
inn Lf5 i en Semi-Slavisk oppstilling, og Magnus forsøkte ikke
straffe det hardere enn ved å bytte av løperen mot en springer med
Sh4-Sxg6. Det ble det eneste avbyttet før 20 trekk; hvit satt igjen
med terrengfordel og løperpar i en lukket og blytung posisjonell
stilling. Etter å ha byttet av alle tårnene, et sett lette offiserer
til og noen bønder, tok Carlsen omsider frem boksåpneren ved å
starte en bondepågang på kongefløyen like før 40 trekk. Hole spilte
noen trekk med bonde under, og så ut til å være nær remis da han
spilte med dronning, løper, springer og fem bønder på hver side.
Nesten en time etter på klokken med en bondestruktur som ville gjort
seg bedre på en utstilling av moderne kunst, hadde sort imidlertid
fortsatt en i beste fall svært vanskelig oppgave. Carlsen fullførte
det avsluttende sluttspillet med god springer springer mot relativt
dårlig løper ved instruktivt å skape avgjørende fribønder både i c-
og e-linjen. Sort fikk i mellomtiden en frittløpende g-bonde på
kongefløyen, men muligvis ikke bare grunnet flaks vant alle
kappløpene med ett tempo for hvit… Hole valgte sportslig nok å
spille ut den som satte ham matt på b5 etter at begge hadde fått ny
dronning. Magnus har spilt meget voksen posisjonssjakk så langt, og
deler førsteplassen med Lie – når han til og med kan slå Hole må det
vel kanskje være hans år i år? Fortsatt smådistre Magnus ergret seg
i formiddag bare over å ha kjøpt en bulletin han deretter likevel
fikk utdelt gratis til runden, men tilla at han hadde planer om å få
noe større beløp av arrangøren på premieutdelingen…
GM Leif Erlend
JOHANNESSEN – GM Einar GAUSEL ½ - 1/2
Gausel spilte uventet en Dronninggambit med Lb4
og Sc6, noe som ga hvit en svakt forbedret avbyttevariant. Med et
tematiske minoritetsangrep puslende på dronningfløyen hadde hvit
trolig en liten fordel tidlig i midtspillet, men Gausel forsvarte
seg med velkjent dynamisk seighet, og fikk opp nok motspill i
a-linjen til at Johannessen etter 30 trekk avfant seg med en
trekkgjentakelse. Begge spillerne er svært gode og svært vanskelige
å slå, men synes å mangle gnisten til å vinne partier her og nå – og
dermed er det for begge allerede blitt et helt poeng opp til Carlsen
og Lie.
IM Bjarke
BARTH SAHL – FM Geir Sune TALLAKSEN ½ - 1/2
Dagens Bjarke spilte da han omsider ankom etter
en knapp halvtime 1.d4, og da er jo dagens Geir Sune alltid en
Dronningindisk. Hvit spilte en posisjonell g3-variant, men behandlet
den unøyaktig, og dermed fikk sort upresset utligning med en
behagelig piggsvinoppstilling. Med kontroll over nøkkelfeltene d5 og
e4 hadde sort en liten fordel etter 20 trekk, siden hvit ikke kunne
bruke den åpne c-linjen til noe bedre enn å seriemakulere alle fire
tårn. I trekk 24 spilte imidlertid sort forhastet b5 fremfor å
hindre dronningbyttekravet 25.Dc7, og da det kom med remistilbud
erklærte Tallaksen seg (etter en rask diskusjonen med seg selv)
fornøyd med en ny sortremis mot en tittelholder. Begge spillerne
holder med tre remiser på like mange forsøk nesten skjema til
IM-napp så langt, noe Tallaksen formodentlig er mer fornøyd med enn
hva Barth Sahl er.
FM Bjarte
LEER-SALVESEN – Atle GRØNN 0 – 1
Sjelden har stillingen etter 1.c4 tiltrukket seg
så mye oppmerksomhet i en norsk eliteklasse som i dag:
Den ble nemlig stående urørt i 45, 50, 55 og 58 minutter uten at
sortspiller Grønn var å se noe sted.
Han ble uten hell flere ganger forsøkt kontaktet over telefon av
turneringsleder så vel som motstander
Leer-Salvesen (sistnevntes mistenkes da ha vært klar over at en
eventuell seier på walk over ville
frata ham alle muligheter for IM-napp i årets NM). Grønn hadde klart
å innbille seg selv at runden startet 10,
men imponerte med en storslagen innspurt etter at den urovekkende
sannheten gikk opp for ham en gang rundt 09.50: 09.58.45 suste
Grønn i upåklagelig driv forbi en i gangen applauderende
Leer-Salvesen, 09.59.10 traff han på andre forsøk døren til
spillelokalet, og 09.59.45 utførte han 1.--- g6 på sjettebordet
(uten å ha fått med seg en medløpende turneringsleders forsøk på å
si fra om at målet faktisk var trygt passert i og med dørstokken til
spillelokalet….) Grønn måtte umiddelbart etter 1.--- g6 løpe av
gårde igjen for å få parkert bilen, og kom dermed nærmere 70
minutter etter på klokken fra trekk to. Det sier mye om Grønns
sinnsro at han etter denne noe hektiske oppladningen klarte å
nullstille seg samt gire om til å spille hva som fortsatt skulle bli
et dramatisk fem timers parti. Leer-Salvesen avslo saklig nok et
remistilbud etter 13 trekk: Skjønt stillingen var av det tamme
slaget, lå hvit fortsatt godt foran på klokken og hadde nettopp fått
et løperpar som gjorde at han liksom ikke kunne stå dårligst. Etter
nesten å ha tatt igjen Grønn på klokken uten å finne på noe bedre
enn å feilplassere kongen på h2 tilbød Leer-Salvesen selv i trekk
19. Da hadde imidlertid Grønn for det første fått igjen pusten, for
det andre blitt fornærmet og for det tredje fått inn en Sh4-manøver
som fremtvang avbytte av Lg2, hvoretter sort med best bondestruktur
liksom ikke kunne stå dårligere... Hvits isolerte e4-bonde burde
ikke gjøre større forskjell verken i dronning og tårnsluttspillet
eller i dronningsluttspillet. En åpenbart utilpass Leer-Salvesen
hadde imidlertid bare fem minutter igjen for ti trekk med den
vanskeligste stillingen å spille, og tillot i trekk 40 en offensiv
Grønn frekt å slå e-bonden med kongen. Grønn viste seg å kunne
fortsette via d3 og inn på c2 med kongen, og etter å ha spist de
hvite dronningfløybøndene satt han igjen med b-, g- og h-bønder mot
g- og bønder. Den versjonen av sluttspillet var om ikke teoretisk
tapt så i hvert fall praktisk håpløs for hvit, og Grønn fullførte
elegant vinsten med mattangrep mot den hvite kongen etter 61 trekk.
Grønn bevisste til fulle hvor sterk han er både mentalt og sjakklig
i dag, og holder dermed som vanlig et solid IM-nappskjema etter tre
runder; det gjenstår å se om dagens oppladning var fartskicket han
trengte for å holde helt til runde ni.
Jon Ludvig
HAMMER – IM Helge A NORDAHL 1 - 0
”At runden startet klokken ni, jeg våkner aldri
før ti” svarte Nordahl på spørsmålet om hva som gikk gatl her. Hans
konklusjon var at det ville vært bedre å ”ta en Atle” med å komme
løpende 09.59, for da kunne man i hvert fall ikke stå til tap før
det. Som sort nærmest gjorde etter at han først gjennomførte et
overambisiøst e5-fremstøt i en Leningrad-hollender, og deretter
valgte den gale måten å gi bonden på…. Hvit så litt forfjamset men
desto mer tilfreds ut da han etter 15 trekk og et tidlig
dronningbytte satt igjen med bonde over OG best gjenværende
offiserer. Sluttspillet med to tårn og to lette på hver side var
likevel ikke trivielt mot en IM med aktive offiserer, men Jon Ludvig
realiserte på instruktivt vis fordelen ved å spille på tårndobling
langs syvenderaden fremfor å raske med seg sorts bonde på a7.
Nordahl ga offiser i desperasjon like før 30 trekk, og stoppet
klokken da et ytterligere materiellras var i ferd med å gå ti trekk
senere. Jon Ludvigs smil over seieren mot en IM lyste opp hele
lokalet, og med 2/3 hører han også med blant feltets mange mulige
IM-kandidater. Helge sliter mer enn i fjor så langt, men det er fem
runder til før neste klokken ni-runde.
IM Frode
ELSNESS – Harald B. BORCHGREVINK 1 - 0
Spenningen før dette åttendebordsoppgjøret var
stor innen en utvidet felles bekjentskapskrets, siden både Elsness
og Borchgrevink måtte i dag spille mot den spilleren i verden de har
aller minst lyst til å tape mot…. En velforberedt Elsness gikk igjen
for en klassisk variant mot Dronninggambit, og angret etter å ha
fått løperpar og et behagelig initiativ neppe på det. Borchgrevink
kom gjennom noen avbytter over de umiddelbare farene for et
kongeangrep, men hvit beholdt et behagelig trykk ut over i tredje og
fjerde spilletime. Siden alternativet ellers var blitt å gi a-bonden
uten reelt motspill valgte Borchgrevink i tidsnøden et kreativt, men
sannsynligvis tapende løperoffer. Med bare sekunder igjen til
tidskontrollen fant imidlertid ikke Elsness den beste avstraffelsen,
og siden han for lenge nektet å gi noen bønder måtte han til slutt
gi tre stykker for å få løpt spissrot over til c7 med kongen.
Borchgrevink forsøkte seg med et rimelig remisoffer med dronning og
fem bønder mot dronning, løper og to, men Elsness spilte tross
risiko for å tape videre på kongeangrep. Andre tidsnød ble med en
sort fribonde på f2 en enda mer risikabel affære, som imidlertid
heller ikke brakte noen endelig avklaring. Borchgrevink overså hva
som er kjent ingen vinst, men ganske sikkert desto flere remiser,
før han etter 6 ½ time snublet inn i et mattnett i en stilling hvor
han fortsatt hadde gode remissjanser. Elsness har ikke spilt bra så
langt i NM, men hans voldsomme vinnervilje avgjorde igjen i dag.
Borchgrevink tok det imponerende pent å bli mattet på d4 etter
nærmere syv timers spill, men har tross spill i overkant av
forventningene med sine 0,5/3 fått en start i underkant av
forventningene.
Carl Fredrik
EKEBERG – IM Roy FYLLINGEN 0 – 1
I møte med en av Ekebergs ”tålmodige” Engelske
fianchetto-oppstillinger spilte Fyllingen en relativt utålmodig
piggsvinoppstilling, og lot gladelig hvit få løperparet for å åpne
stillingen og etablere en fribonde som ga taktiske sjanser. Både
hvis fribonde på c3 og springeren på d5 så senere løse ut, men
Ekeberg brukte mye tid uten å finne noe bedre enn å blokkere bonden
med et tårn på c2. Under stigende press både på brettet og klokken
kollapset hvit plutselig da han omsider byttet på d5 etter 28 trekk:
Å bytte dronning samt vinne bonden på c3 hørtes forståelig nok
fristende ut, men angrepspilleren Fyllingen doblet på rekordtid
tårnene sine på syvenderaden med drepende trusler i tårn- og
løpersluttspillet. Og er med 2/3 neppe noen ønskemotstander for noen
av GM-ene. Mens Ekeberg med 1/3 etter en morgenrunde, formodentlig
er en ønskemotstander for alle som kan tenke seg en kort remis i
neste runde…
Bjørnar
BYKLUM – Silje BJERKE 1 - 0
Dette Sicilianske Grand Prix-angrepet startet
ganske tregt både på brettet og klokken: Begge spillerne brukte 50
minutter på 10 trekk, og gikk forbi hverandre til det første
bondeavbyttet i trekk 18. Skjønt hvit hadde klar fordel på klokken
så sort lenge ut til å klare seg greit på brettet, siden hvits
løperpar ikke gjorde større fordel i en så lukket stilling. Byklum
fikk etter bajonettangrep med h-bonden imidlertid åpnet h-linjen
like etter 20 trekk, og selv om hvit ikke kunne bruke linjen til noe
på kort sikt var han klart nærmest til å få gjort det. I tidsnøden
kollapset så sort fullstendig, og tillot en avgjørende intervensjon
i h-linjen like etter 30 trekk. Byklum har overrasket positivt med
1,5/3 så langt, mens 0,5/3 for Silje vel er omtrent som ventet tatt
i betraktning sterk motstand. For øvrig er det min mening at Silje
bør begynne å spille fransk igjen.
FM Øystein
DANNEVIG – FM Jøran JANSSON 1 - 0
Jansson forsøkte å roe ned sistebordet med en
lukket Spansk, men etter en unøyaktig håndtering av den fikk hvit
etablert en sentrumsfordel tidlig i midtspillet. Stillingen forble
senere noe ubalansert idet hvit fikk en total sentrumskontroll med
fribønder på d5 og e5, mens sort hadde to sammenhengende fribønder
på dronningfløyen. Inspirert av endelig å ha en god stilling hadde
imidlertid Dannevig små problemer med å blokkere dronningfløyen
samtidig som han fortsatte sin offensiv i sentrum, og da sort i
tidsnøden tilbød dronningbytte må han ha visst at hvits fribonde på
d6 ville vinne avgjørende materiell i løpet av få trekk. Hvis det
ikke hadde vært for at Jansson bruker glemme sine tapspartier
imponerende raskt hadde det virkelig ikke sett lovende ut for ham så
langt, mens Dannevig viste klare tegn til bedring i dag.
JUNIOR:
Klassens glade maskot, 11-årige Anders Hobber,
slo an tonen for en livlig runde med offisersoffer og seier før en
times spill. På toppbordene ble det ikke alt for spennende: Martin
Valla fikk en klar fordel fra åpningen og pakket senere instruktivt
inn Marte Egeland for lengre tids nedfrysing, og førsterangerte
Ørnulf Stubberud intensiverte etter en fordelaktig åpning presset
til Daniel Kovachev i sin obligatoriske tidsnøds totalkollapset.
Stubberud-Valla i fjerde runde blir dermed et nøkkeloppgjør som vi
gi en eventuell vinner et helt poengs ledelse. På tredjebord
mislyktes nemlig Kristian Aandal i å finne noen måte å utnytte sitt
sterke initiativ på etter skandaløst åpningsspill av Askild Bryn, og
på fjerdebord tilbød hjemmehåpet Willy Kristiansen remis etter
overbevisende å ha gjendrevet nok en tvilsom Sicilianer fra Inge
Skrondal.
SENIOR A:
Nøkkeloppgjøret mellom topprangerte Ragnar Hoen
og andrerangerte Hans Christian Fotland inntraff i tredje runde,
ironisk nok da på andrebord. Fotland kom tilsynelatende greit fra en
Akselerert Sicilianer med sort, men hang ikke med da det plutselig
kom en akselerert Hoen susende på kongefløyen tidlig i midtspillet.
Etter 20 trekk hadde hvit bonde over OG det farligste angrepet, og
slike stillinger fullfører Hoen fortsatt stort sett alltid i god tid
før 40 trekk. Det uventede førstebordsoppgjøret Mella-Sæther ble en
skiftende affære hvor Mella først fikk en liten fordel med sin
engelske åpning, så tillot unødvendig motspill i tidsnøden, så kom
seg over i et sluttspill med bonde over som tross ulikefargede
løpere så ut til å gi utmerkede vinstsjanser, men så måtte passe seg
for ikke å tape til sorts fribønder etter å ha latt Sæther ofre sin
løper. Det ble kort sagt remis, og dermed ligger Mella allerede et
halvpoeng bak når han i fjerde runde entrer ringen mot Hoen. Ellers
forløp tredje runde i sensor uten større overraskelser eller
dramatikk (så langt jeg fikk med meg).
MESTER:
Det uventede førstebordsoppgjøret Kvisvik-H
Bentsen ble en lang, men relativt tørr remis. Mer fart ble det da i
Drageduellen Ø Bentsen-Svendsen på andrebord; etter vel 20
teoritrekk viste sort den bedre forståelsen i de neste trekkene, og
fikk klar fordel med løper og to bønder for tårn. Bentsen holdt det
gående til rundt 70 trekk, men kunne med kongen løpende rundt på en
skytebane av et åpent brett bare håpe på en evig sjakk de siste 40
av dem. Svendsen deler førsteplassen med Kjetil Stokke, som noterte
sin tredje posisjonelle utspilling med hvit mot Frode Ludvigsen. Men
haiene er på vei opp mot overflaten nå: Andrerangerte Espen Lie
straffet uten problemer et alt for løst bondeoffer fra
Riska-Pedersen, og tredjerangerte Øystein Bøyum Fossum kontret på
kjent fransk vis inn seieren i sluttspillet etter at fru Barth Sahl
ikke hadde funnet noe i midtspillet. Og litt mer diskret plassert
lenger ned på bordene vartet topprangerte Terje Johansen opp med
opptil flere elegante ofre etter å ha bygget opp en klar posisjonell
fordel mot Geir Ivar Henriksen….
|