ELITEKLASSEN: 

Tredje runde i eliteklassen så mye kampsjakk ned over bordene, og avgjørelser på de seks siste. I forhold til tetstriden ble runden snarere et pausesignal, med relativt udramatiske remiser på fire av de fem internettoverførte toppoppgjørene. Unntaket var 14-årige Magnus Carlsen, som etter en tålmodig posisjonell nedspilling av FM Øystein Hole dermed deler ledelsen med GM Kjetil A Lie på 2,5/3. De fire eldste GM-ene har vunnet til sammen to av tolv partier så langt, men tapt null – og dermed ligger alle fire fortsatt på hjul innen et poengs rekkevidde av den unge lederduoen. Rundens overraskelse var 15-årige Jon Ludvig Hammers ganske uproblematiske seier mot IM Helge A Nordahl, mens mer etablerte utfordrere som Atle Grønn og IM Frode Elsness også slo seg opp på 2/3 med kampseire i lange partier. Senere kamppartier til tross var nok både det mest minneverdige og det mest spennende øyeblikket i dag knyttet til den siste elitespillerens dramatiske ankomst….  

IM Erik FOSSAN – GM Kjetil A LIE ½ - ½

Via 1.e4 c5 trekkomkastet dagens førstebord over i en fransk stillingstype hvor begge spillerne forekom lettere desorienterte, og i all hast tok remis etter 9 trekk. Hvit kunne etter å ha byttet av hvitfeltsløperen mot en springer på c6 spilt på bedre bondestruktur, men skyndte seg i stedet å forsere dronningbytte - samt understreke poenget ved å tilby remis. Lie så overraskende daff ut fra morgenen i dag, men kan etter to inspirerte seire selvsagt koste på seg en uinspirert sortremis i første del av dobbeltrunden.

GM Rune DJURHUUS – GM Simen AGDESTEIN ½ - ½

„De to må ha møttes ganske mange ganger før når Simen spiller Skandinavisk“, bemerket Magnus – og han har jo selvfølgelig rett i det (også)…. Simen gikk plutselig i tenkeboksen 35 minutter etter 10 trekk, men inviterte deretter til en avbyttemanøver som sendte dronningene og to sett lette offiserer av brettet. Sort satt igjen med en relativt enkel og sikker stilling, som imidlertid så svært vanskelig ut å vinne. Djurhuus tok hintet og fremførte et av sine få tidlige remistilbud, og dermed sto etter vel halvannen time andrebordet også ferdig oppstilt med begge kongene midt på brettet. Som hvitspiller foran på klokken kunne Djurhuus godt spilt videre, men akkurat Simen har han visst faktisk litt respekt for. Djurhuus virker veldig avventede og Agdestein direkte uambisiøs så langt, men det er to store ugler i mosen halvpoenget bak Lie. 

GM Magnus CARLSEN – FM Øystein HOLE 1 – 0

Magnus startet dagen litt tregt på brettet, men desto raskere på klokken, og siden han klarte seg med en time på 40 trekk ble dette partiet liggende langt foran alle øvrige. Hole la inn Lf5 i en Semi-Slavisk oppstilling, og Magnus forsøkte ikke straffe det hardere enn ved å bytte av løperen mot en springer med Sh4-Sxg6. Det ble det eneste avbyttet før 20 trekk; hvit satt igjen med terrengfordel og løperpar i en lukket og blytung posisjonell stilling. Etter å ha byttet av alle tårnene, et sett lette offiserer til og noen bønder, tok Carlsen omsider frem boksåpneren ved å starte en bondepågang på kongefløyen like før 40 trekk. Hole spilte noen trekk med bonde under, og så ut til å være nær remis da han spilte med dronning, løper, springer og fem bønder på hver side. Nesten en time etter på klokken med en bondestruktur som ville gjort seg bedre på en utstilling av moderne kunst, hadde sort imidlertid fortsatt en i beste fall svært vanskelig oppgave. Carlsen fullførte det avsluttende sluttspillet med god springer springer mot relativt dårlig løper ved instruktivt å skape avgjørende fribønder både i c- og e-linjen. Sort fikk i mellomtiden en frittløpende g-bonde på kongefløyen, men muligvis ikke bare grunnet flaks vant alle kappløpene med ett tempo for hvit… Hole valgte sportslig nok å spille ut den som satte ham matt på b5 etter at begge hadde fått ny dronning. Magnus har spilt meget voksen posisjonssjakk så langt, og deler førsteplassen med Lie – når han til og med kan slå Hole må det vel kanskje være hans år i år? Fortsatt smådistre Magnus ergret seg i formiddag bare over å ha kjøpt en bulletin han deretter likevel fikk utdelt gratis til runden, men tilla at han hadde planer om å få noe større beløp av arrangøren på premieutdelingen…    

GM Leif Erlend JOHANNESSEN – GM Einar GAUSEL ½ - 1/2

Gausel spilte uventet en Dronninggambit med Lb4 og Sc6, noe som ga hvit en svakt forbedret avbyttevariant. Med et tematiske minoritetsangrep puslende på dronningfløyen hadde hvit trolig en liten fordel tidlig i midtspillet, men Gausel forsvarte seg med velkjent dynamisk seighet, og fikk opp nok motspill i a-linjen til at Johannessen etter 30 trekk avfant seg med en trekkgjentakelse. Begge spillerne er svært gode og svært vanskelige å slå, men synes å mangle gnisten til å vinne partier her og nå – og dermed er det for begge allerede blitt et helt poeng opp til Carlsen og Lie.

IM Bjarke BARTH SAHL – FM Geir Sune TALLAKSEN ½ - 1/2

Dagens Bjarke spilte da han omsider ankom etter en knapp halvtime 1.d4, og da er jo dagens Geir Sune alltid en Dronningindisk. Hvit spilte en posisjonell g3-variant, men behandlet den unøyaktig, og dermed fikk sort upresset utligning med en behagelig piggsvinoppstilling. Med kontroll over nøkkelfeltene d5 og e4 hadde sort en liten fordel etter 20 trekk, siden hvit ikke kunne bruke den åpne c-linjen til noe bedre enn å seriemakulere alle fire tårn. I trekk 24 spilte imidlertid sort forhastet b5 fremfor å hindre dronningbyttekravet 25.Dc7, og da det kom med remistilbud erklærte Tallaksen seg (etter en rask diskusjonen med seg selv) fornøyd med en ny sortremis mot en tittelholder. Begge spillerne holder med tre remiser på like mange forsøk nesten skjema til IM-napp så langt, noe Tallaksen formodentlig er mer fornøyd med enn hva Barth Sahl er.  

FM Bjarte LEER-SALVESEN – Atle GRØNN 0 – 1

Sjelden har stillingen etter 1.c4 tiltrukket seg så mye oppmerksomhet i en norsk eliteklasse som i dag:
Den ble nemlig stående urørt i 45, 50, 55 og 58 minutter uten at sortspiller Grønn var å se noe sted.
Han ble uten hell flere ganger forsøkt kontaktet over telefon av turneringsleder så vel som motstander
Leer-Salvesen (sistnevntes mistenkes da ha vært klar over at en eventuell seier på walk over ville
frata ham alle muligheter for IM-napp i årets NM). Grønn hadde klart å innbille seg selv at runden startet 10,
men imponerte med en storslagen innspurt etter at den urovekkende sannheten gikk opp for ham en gang rundt 09.50:  09.58.45 suste Grønn i upåklagelig driv forbi en i gangen applauderende Leer-Salvesen, 09.59.10 traff han på andre forsøk døren til spillelokalet, og 09.59.45 utførte han 1.--- g6 på sjettebordet (uten å ha fått med seg en medløpende turneringsleders forsøk på å si fra om at målet faktisk var trygt passert i og med dørstokken til spillelokalet….) Grønn måtte umiddelbart etter 1.--- g6 løpe av gårde igjen for å få parkert bilen, og kom dermed nærmere 70 minutter etter på klokken fra trekk to. Det sier mye om Grønns sinnsro at han etter denne noe hektiske oppladningen klarte å nullstille seg samt gire om til å spille hva som fortsatt skulle bli et dramatisk fem timers parti. Leer-Salvesen avslo saklig nok et remistilbud etter 13 trekk: Skjønt stillingen var av det tamme slaget, lå hvit fortsatt godt foran på klokken og hadde nettopp fått et løperpar som gjorde at han liksom ikke kunne stå dårligst. Etter nesten å ha tatt igjen Grønn på klokken uten å finne på noe bedre enn å feilplassere kongen på h2 tilbød Leer-Salvesen selv i trekk 19. Da hadde imidlertid Grønn for det første fått igjen pusten, for det andre blitt fornærmet og for det tredje fått inn en Sh4-manøver som fremtvang avbytte av Lg2, hvoretter sort med best bondestruktur liksom ikke kunne stå dårligere... Hvits isolerte e4-bonde burde ikke gjøre større forskjell verken i dronning og tårnsluttspillet eller i dronningsluttspillet. En åpenbart utilpass Leer-Salvesen hadde imidlertid bare fem minutter igjen for ti trekk med den vanskeligste stillingen å spille, og tillot i trekk 40 en offensiv Grønn frekt å slå e-bonden med kongen. Grønn viste seg å kunne fortsette via d3 og inn på c2 med kongen, og etter å ha spist de hvite dronningfløybøndene satt han igjen med b-, g- og h-bønder mot g- og bønder. Den versjonen av sluttspillet var om ikke teoretisk tapt så i hvert fall praktisk håpløs for hvit, og Grønn fullførte elegant vinsten med mattangrep mot den hvite kongen etter 61 trekk. Grønn bevisste til fulle hvor sterk han er både mentalt og sjakklig i dag, og holder dermed som vanlig et solid IM-nappskjema etter tre runder; det gjenstår å se om dagens oppladning var fartskicket han trengte for å holde helt til runde ni.           

Jon Ludvig HAMMER – IM Helge A NORDAHL 1 - 0

”At runden startet klokken ni, jeg våkner aldri før ti” svarte Nordahl på spørsmålet om hva som gikk gatl her. Hans konklusjon var at det ville vært bedre å ”ta en Atle” med å komme løpende 09.59, for da kunne man i hvert fall ikke stå til tap før det. Som sort nærmest gjorde etter at han først gjennomførte et overambisiøst e5-fremstøt i en Leningrad-hollender, og deretter valgte den gale måten å gi bonden på…. Hvit så litt forfjamset men desto mer tilfreds ut da han etter 15 trekk og et tidlig dronningbytte satt igjen med bonde over OG best gjenværende offiserer. Sluttspillet med to tårn og to lette på hver side var likevel ikke trivielt mot en IM med aktive offiserer, men Jon Ludvig realiserte på instruktivt vis fordelen ved å spille på tårndobling langs syvenderaden fremfor å raske med seg sorts bonde på a7. Nordahl ga offiser i desperasjon like før 30 trekk, og stoppet klokken da et ytterligere materiellras var i ferd med å gå ti trekk senere. Jon Ludvigs smil over seieren mot en IM lyste opp hele lokalet, og med 2/3 hører han også med blant feltets mange mulige IM-kandidater. Helge sliter mer enn i fjor så langt, men det er fem runder til før neste klokken ni-runde.

IM Frode ELSNESS – Harald B. BORCHGREVINK 1 - 0

Spenningen før dette åttendebordsoppgjøret var stor innen en utvidet felles bekjentskapskrets, siden både Elsness og Borchgrevink måtte i dag spille mot den spilleren i verden de har aller minst lyst til å tape mot…. En velforberedt Elsness gikk igjen for en klassisk variant mot Dronninggambit, og angret etter å ha fått løperpar og et behagelig initiativ neppe på det. Borchgrevink kom gjennom noen avbytter over de umiddelbare farene for et kongeangrep, men hvit beholdt et behagelig trykk ut over i tredje og fjerde spilletime. Siden alternativet ellers var blitt å gi a-bonden uten reelt motspill valgte Borchgrevink i tidsnøden et kreativt, men sannsynligvis tapende løperoffer. Med bare sekunder igjen til tidskontrollen fant imidlertid ikke Elsness den beste avstraffelsen, og siden han for lenge nektet å gi noen bønder måtte han til slutt gi tre stykker for å få løpt spissrot over til c7 med kongen. Borchgrevink forsøkte seg med et rimelig remisoffer med dronning og fem bønder mot dronning, løper og to, men Elsness spilte tross risiko for å tape videre på kongeangrep. Andre tidsnød ble med en sort fribonde på f2 en enda mer risikabel affære, som imidlertid heller ikke brakte noen endelig avklaring. Borchgrevink overså hva som er kjent ingen vinst, men ganske sikkert desto flere remiser, før han etter 6 ½ time snublet inn i et mattnett i en stilling hvor han fortsatt hadde gode remissjanser. Elsness har ikke spilt bra så langt i NM, men hans voldsomme vinnervilje avgjorde igjen i dag. Borchgrevink tok det imponerende pent å bli mattet på d4 etter nærmere syv timers spill, men har tross spill i overkant av forventningene med sine 0,5/3 fått en start i underkant av forventningene.    

Carl Fredrik EKEBERG – IM Roy FYLLINGEN 0 – 1

I møte med en av Ekebergs ”tålmodige” Engelske fianchetto-oppstillinger spilte Fyllingen en relativt utålmodig piggsvinoppstilling, og lot gladelig hvit få løperparet for å åpne stillingen og etablere en fribonde som ga taktiske sjanser. Både hvis fribonde på c3 og springeren på d5 så senere løse ut, men Ekeberg brukte mye tid uten å finne noe bedre enn å blokkere bonden med et tårn på c2. Under stigende press både på brettet og klokken kollapset hvit plutselig da han omsider byttet på d5 etter 28 trekk: Å bytte dronning samt vinne bonden på c3 hørtes forståelig nok fristende ut, men angrepspilleren Fyllingen doblet på rekordtid tårnene sine på syvenderaden med drepende trusler i tårn- og løpersluttspillet. Og er med 2/3 neppe noen ønskemotstander for noen av GM-ene. Mens Ekeberg med 1/3 etter en morgenrunde, formodentlig er en ønskemotstander for alle som kan tenke seg en kort remis i neste runde…  

Bjørnar BYKLUM – Silje BJERKE 1 - 0

Dette Sicilianske Grand Prix-angrepet startet ganske tregt både på brettet og klokken: Begge spillerne brukte 50 minutter på 10 trekk, og gikk forbi hverandre til det første bondeavbyttet i trekk 18. Skjønt hvit hadde klar fordel på klokken så sort lenge ut til å klare seg greit på brettet, siden hvits løperpar ikke gjorde større fordel i en så lukket stilling. Byklum fikk etter bajonettangrep med h-bonden imidlertid åpnet h-linjen like etter 20 trekk, og selv om hvit ikke kunne bruke linjen til noe på kort sikt var han klart nærmest til å få gjort det. I tidsnøden kollapset så sort fullstendig, og tillot en avgjørende intervensjon i h-linjen like etter 30 trekk. Byklum har overrasket positivt med 1,5/3 så langt, mens 0,5/3 for Silje vel er omtrent som ventet tatt i betraktning sterk motstand. For øvrig er det min mening at Silje bør begynne å spille fransk igjen.

FM Øystein DANNEVIG – FM Jøran JANSSON 1 - 0

Jansson forsøkte å roe ned sistebordet med en lukket Spansk, men etter en unøyaktig håndtering av den fikk hvit etablert en sentrumsfordel tidlig i midtspillet. Stillingen forble senere noe ubalansert idet hvit fikk en total sentrumskontroll med fribønder på d5 og e5, mens sort hadde to sammenhengende fribønder på dronningfløyen. Inspirert av endelig å ha en god stilling hadde imidlertid Dannevig små problemer med å blokkere dronningfløyen samtidig som han fortsatte sin offensiv i sentrum, og da sort i tidsnøden tilbød dronningbytte må han ha visst at hvits fribonde på d6 ville vinne avgjørende materiell i løpet av få trekk. Hvis det ikke hadde vært for at Jansson bruker glemme sine tapspartier imponerende raskt hadde det virkelig ikke sett lovende ut for ham så langt, mens Dannevig viste klare tegn til bedring i dag. 

JUNIOR:

Klassens glade maskot, 11-årige Anders Hobber, slo an tonen for en livlig runde med offisersoffer og seier før en times spill. På toppbordene ble det ikke alt for spennende: Martin Valla fikk en klar fordel fra åpningen og pakket senere instruktivt inn Marte Egeland for lengre tids nedfrysing, og førsterangerte Ørnulf Stubberud intensiverte etter en fordelaktig åpning presset til Daniel Kovachev i sin obligatoriske tidsnøds totalkollapset. Stubberud-Valla i fjerde runde blir dermed et nøkkeloppgjør som vi gi en eventuell vinner et helt poengs ledelse. På tredjebord mislyktes nemlig Kristian Aandal i å finne noen måte å utnytte sitt sterke initiativ på etter skandaløst åpningsspill av Askild Bryn, og på fjerdebord tilbød hjemmehåpet Willy Kristiansen remis etter overbevisende å ha gjendrevet nok en tvilsom Sicilianer fra Inge Skrondal.       

SENIOR A:

Nøkkeloppgjøret mellom topprangerte Ragnar Hoen og andrerangerte Hans Christian Fotland inntraff i tredje runde, ironisk nok da på andrebord. Fotland kom tilsynelatende greit fra en Akselerert Sicilianer med sort, men hang ikke med da det plutselig kom en akselerert Hoen susende på kongefløyen tidlig i midtspillet. Etter 20 trekk hadde hvit bonde over OG det farligste angrepet, og slike stillinger fullfører Hoen fortsatt stort sett alltid i god tid før 40 trekk. Det uventede førstebordsoppgjøret Mella-Sæther ble en skiftende affære hvor Mella først fikk en liten fordel med sin engelske åpning, så tillot unødvendig motspill i tidsnøden, så kom seg over i et sluttspill med bonde over som tross ulikefargede løpere så ut til å gi utmerkede vinstsjanser, men så måtte passe seg for ikke å tape til sorts fribønder etter å ha latt Sæther ofre sin løper. Det ble kort sagt remis, og dermed ligger Mella allerede et halvpoeng bak når han i fjerde runde entrer ringen mot Hoen. Ellers forløp tredje runde i sensor uten større overraskelser eller dramatikk (så langt jeg fikk med meg).

MESTER:

Det uventede førstebordsoppgjøret Kvisvik-H Bentsen ble en lang, men relativt tørr remis. Mer fart ble det da i Drageduellen Ø Bentsen-Svendsen på andrebord; etter vel 20 teoritrekk viste sort den bedre forståelsen i de neste trekkene, og fikk klar fordel med løper og to bønder for tårn. Bentsen holdt det gående til rundt 70 trekk, men kunne med kongen løpende rundt på en skytebane av et åpent brett bare håpe på en evig sjakk de siste 40 av dem. Svendsen deler førsteplassen med Kjetil Stokke, som noterte sin tredje posisjonelle utspilling med hvit mot Frode Ludvigsen. Men haiene er på vei opp mot overflaten nå: Andrerangerte Espen Lie straffet uten problemer et alt for løst bondeoffer fra Riska-Pedersen, og tredjerangerte Øystein Bøyum Fossum kontret på kjent fransk vis inn seieren i sluttspillet etter at fru Barth Sahl ikke hadde funnet noe i midtspillet. Og litt mer diskret plassert lenger ned på bordene vartet topprangerte Terje Johansen opp med opptil flere elegante ofre etter å ha bygget opp en klar posisjonell fordel mot Geir Ivar Henriksen….