Elite  |  Mester  |  Klasse 1  |  Klasse 2  |  Klasse 3  |  Klasse 4  |  Klasse 5  | Senior A  |  Senior B

 Junior A  |  Kadett A  |  Kadett B  |  Lilleputt  |  Miniputt   |   Nybegynner   |   Hovedsiden

 


   Velkommen til
   Landsturneringen 2005
   Sandnes 2 - 9. Juli

 

 
 
 LAHLUMS
    RUNDERAPPORT 2

   

 

ELITEKLASSEN:
 

Etter den avventede førsterunden ble det en underholdende andrerunde med ”bare” fire remiser, men med bare en spiller på 2/2 og 14 ubeseirede elitespillere er det ikke lettere enn før turneringen å spå om førsteplassen... Den ene med 2/2 er nemlig verken GM Magnus Carlsen eller GM Simen Agdestein, siden de to plutselig tok remis i en fortsatt høyinteressant stilling like før tidsnøden i dag. Den eneste elitespilleren med 100 % etter to runder er (til en forandring) i stedet en taktisk opplagt GM Kjetil A Lie, som fikk helpoenget uventet billig med hvit mot en dårlig forberedt IM Frode Elsness i dag. Andreplassen deler Carlsen og Agdestein bl.a. med GM Rune Djurhuus, som uten å bli satt under større press dro hjem en tålmodig sortseier mot Silje Bjerke i dag. Den sjakklig veltrimmede FM Øystein Hole fulgte opp gårdagens heldige remis mot Djurhuus med en etter hvert svært overbevisende seier mot Bjørnar Byklum i dag, og er en tenkbar utfordrer til premieplassene om han fortsetter med like solid spill de resterende syv rundene. En litt større overraskelse på den femdelte andreplassen er da den langt mindre sjakklig veltrimmede IM Erik Fossan, men Rogalandsekspressen straffet tross vedvarende boksekamper med klokken effektivt nok et tvilsomt offisersoffer fra Harald Borchgrevink i dag. Etterhengende fra start er derimot andrerangerte GM Leif Erlend Johannessen og tredjerangerte GM Einar Gausel, etter lange kampremiser mot henholdsvis IM Bjarke Barth Sahl og Atle Grønn. Tallaksen-Ekeberg var en trolig ganske korrekt og velspilt (les: knusktørr og kjedelig) midtspillremis, mens Fyllingen og Nordahl holdt det gående til nest siste bonde uten at noen av dem kom mye nærmere helpoenget av den grunn. På bunnbordene ga 15-årige Jon Ludvig Hammer sin klubbkamerat FM Øystein Dannevig en forhåpentligvis hjelpsom leksjon i hvordan en Marocky-stilling virker, mens FM Bjarte Leer-Salvesen i kjent stil skuffet inn helpoenget per totrekkskombinasjon i en ellers tvilsom stilling mot FM Jøran Jansson    

 

GM Simen AGDESTEIN – GM Magnus CARLSEN ½ - 1/2

Starten var ikke den mest lovende for dette tidlige toppoppgjøret: Simen hostet og Magnus så trøtt ut, men interessant sjakk spilte begge likevel i tre og en halv time. Via et Engelsk firspringerspill trekkomkastet stillingen over i en Marocky-oppstilling hvor hvit brukte mye tid, og forsøkte ta initiativ både med f4 på kongefløyen og b4 på dronningfløyen, uten å få noe mer fordel av den grunn. I en posisjonelt grumsete stilling syntes sort med løperpar og sunn struktur nærmest fordel da hvit byttet av på e5 og tilbød remis i trekk 26. 25 minutter foran på klokken avslo Magnus da, men uten å finne noen god plan tilbød han selv to avbytter og fire trekk senere. Det ble en for publikum plutselig (les: skuffende) slutt på feltets kanskje mest etterlengtede parti, men remis var på den andre siden trolig det beste resultatet i forhold til den videre spenningen i eliteklassen. Magnus var litt misfornøyd med ikke å ha fått mer ut av hva han vurdert som en lovende stilling både på brettet og klokken, men er resultatmessig godt fornøyd med remis i sitt vanskeligste parti og 1,5/2 etter en uvanlige hektisk NM-start.      

 

IM Kjetil A LIE - IM Frode ELSNESS 1 - 0

Elsness ankom 18 minutter forsinket, men da i upåklagelig fart. Lie spilte 1.e4, og hevnet seg for 1.--- e5 med å gå inn i en tilsynelatende ganske rolig italiensk åpning Elsness visstnok var totalt uforberedt på. Med en taktiker på hver side av brettet akselererte partiet imidlertid raskt, og hvit hadde både rattet og gasspedalen: Lie fikk fordelen med en instruktiv Se4-Sg5-Sxe6-manøver, og fortsatte kraftfullt med å sette den andre springeren på g5 og en løper i slag på h6. Selv om hvit ville fått et farlig angrep skulle Elsness utvilsomt testet offeret ved å ta på h6 og fått to lette offiserer for et tårn, for slik ting ble når hvit fikk inn et taktisk innslag på e6 måtte sort i stedet spille med to bønder under uten nevneverdig motspill. Lie så seg siden aldri tilbake og knapt nok til siden, og invaderte i Elsness’ tidsnød rolig åttenderaden med tårnet for å plukke opp en tredje bonde på a7. Elsness klarte tidsnøden med tre sekunders margin, men ny tid hjalp ham bare til å innse hvor håpløst sluttspillet var – dermed 1-0 på førstebord og Kjetil A Lie opp på udelt førsteplass i eliteklassen etter 41 trekk! 

 

GM Einar GAUSEL – IM Bjarke BARTH SAHL ½ - 1/2

Gubbeoppgjøret mellom eliteklassens to eldste spillere startet som en Reti, men trekkomkastet etter at hvit spilte d4 over i en standard Semi-Tarrasch isolanistilling. Et avslag på f6 intensiverte den posisjonelle kampen, idet sort senere hadde løperpar, en forpost på c4 og de generelt beste offiserene, men til gjengjeld spilte med en dobbelisolani i f-linjen samt enkeltisolanier i d- og h-linjen. Hvit så seg noen trekk senere nødt til å rette ut sorts bondestruktur ved å bytte springer mot løper på e6, hvoretter sort så ut til å ha et behagelig initiativ. Det fulgte nesten fire timer med dynamisk og formodentlig god posisjonssjakk, hvor fordelen formodentlig svingte frem og tilbake flere ganger, men uten noen gang å være avgjørende. Det avsluttende sluttspillet med fire bønder mot springer og h-bonde så interessant, men var faktisk bare en remisstilling som ble formelt begravet før 60 trekk. Begge de to rustne herrer er godt å regne med for fortsettelsen, men det kan for begge fortsatt stilles spørsmålstegn ved gnisten i forhold til å vinne partier.

 

Harald BORCHGREVINK – IM Erik FOSSAN 0 - 1

Dette startet med 1.d4 Sf6 2.d5, hvoretter Fossan forsøkte å spille Blumenfeld-gamit selv om hvit ikke hadde spilt c4 (og dermed ble det kanskje Blumenfeld, men i hvert fall ikke gambit). Sort brukte mye tid og hvit enda mye mer på en uteoretisk og Trompovsky-lignende åpning, hvor sort uten en utviklet offiser formodentlig hadde utlignet etter åtte trekk. I midtspillet holdt hvit med kontroll over b- og e-linjen et kortsiktig initiativ, men sort hadde en solid stilling og et løperpar med betydelig potensiell energi. I ferd med å få et direkte angrep mot hvits d5-bonde avslo sort remis i trekk 20. Fortsatt foran på klokken i en stadig mer ubehagelig stilling forsøkte hvit seks trekk senere å gi en offiser for en fribonde på d6 og noen angrepsjanser, fremfor å gi bonde uten noen kompensasjon. Borchgrevink har imidlertid alltid vært flinkere til å ta motstanderens offiserer enn til å ofre sine egne, og selv om Fossan ventet faretruende lenge med å slå om takten så dette aldri riktig overbevisende ut. Fossan ristet litt på stolen, men holdt greit styr på brikkene selv med få sekunder igjen til 40 trekk – og få sekunder etter at d-bonden gikk tapt rakte Borchgrevink frem hånden i stedet for å starte klokken etter tidskontrollen. Fossan forekommer smårusten særlig på klokken, men har vært dynamisk nok på brettet til å komme unna det med 1,5/2 så langt.    

 

FM Geir Sune TALLAKSEN – Carl Fredrik EKEBERG ½ - 1/2

Ekeberg overrasket med en invitasjon til Hollandsk, noe som fikk Tallaksen til etter en tenkepause å puste støvet av sin gamle Sc3-Lg5 oppstilling. Etter et tidlig avslag på f6 burde hvits bedre bondestruktur veie tyngre enn sorts løperpar i en tung lukket stilling. Hvit rokerte langt - så det gjorde selvsagt sort også. Og siden satt man der og så på hverandre i en statisk stilling hvor alle vinstforsøk var risikable i beste fall, før remis ble tilbudt av sort og godtatt etter 24 trekk. På spørsmål om det var mer å fortelle om partiet svarte hvit et utvetydig ”nei”, mens sort ifølge ubekreftede rykter bare gjespet. Solid, men fortsatt avventede fra begge de utvokste ungdommene så langt.

 

Atle GRØNN – GM Leif Erlend JOHANNESSEN ½ - 1/2

Dette ofte underholdende OSS-derbyet ble i dag en Katalansk a la Slavisk, hvor hvit først så ut til å ha fått litt friere spill etter at sort byttet av på c4. Senere fikk imidlertid sort på mystisk vis ut alle offiserene så raskt at mange av tilskuerne samt dommeren og Johannessen selv begynte å lure på om han ikke snart hadde noe avgjørende, mens Grønn ikke helt utypisk fortsatt mente seg å ha en liten hvitfordel. Hvis sort gjorde rett i å gjennomføre e5 fulgt av e4 var hans taktiske b5-fremstøt etterpå definitivt feil måte å følge opp på, og Grønn vant i løpet av få trekk den bonden, og ble sittende igjen med et tilsynelatende overveldende tårn- og løpersluttspill. Konklusjonen i etteranalysen ble imidlertid at hvit burde ha hindret sort fra å sperre inn sin egen løper på h3 med g4, siden hvit senere slet verre med å få ut kongen på g1 – og takket være sin svake førsterad merkelig nok ikke så ut til å ha noen enkel vinstplan uten kongen. Sort hadde tross unøyaktig spill visstnok en remisfestning på brettet etter 40 trekk, men feilberegnet fatalt stillingen da han tillot hvit å åpne stillingen ved å bytte bønder fra hvits dronningfløy mot sorts kongefløy. Grønn utnyttet det først med et estetisk tiltrekkende f3-brudd (med sorte bønder på både g4 og e4!), men ble siden så betatt av skjønnheten i dette at han etterpå avviklet til et i beste fall krevende tårnsluttspill i stedet for helt enkelt å ta på e4  med et etter alt å dømme vunnet tårn- og løpersluttspill. Slik ting i stedet ble måtte hvit ut i syvende spilletime ofre tårnet sitt på sorts plagsomme a-bonde, og selv om det så truende ut på kongefløyen kunne sort senere ofre tårnet sitt på ca fire hvite kongefløybønder og holde remis. Spillerne var ikke alt for imponert over verken seg selv eller motstanderen i etteranalysen, men underholdende og interessant var definitivt både partiet og analysen… Dagens remis mot en 2500-spiller kompenserte omtrent gårdagens remis mot en 2200-spiller for Grønn, mens dagens remis mot en 2300-spiller vel knapt kan kompensere gårdagens remis mot en annen 2300-spiller for fortsatt NM-vaklende Leif Erlend.     

 

SILJE BJERKE – GM Rune DJURHUUS 0 - 1

Djurhuus inviterte Silje med på en ”Karmøy-Tango” med 1.d4 Sf6 2.c4 Sc6, men trekkomkastet senere over i en rolig klassisk Kongeindisk hvor sort etter et tidlig dronningbytte på d8 ikke burde ha noen problemer (og heller ikke hadde det). Mens hvit senere brukte mye tid uten å finne noen god plan styrket sort rolig stillingen, og fikk en klar fordel først med løperpar i det sene midtspillet, og så med tårn og løper mot tårn og springer på randen i sluttspillet. Silje plukket i tidsnøden med seg sorts dronningfløybønder, men lenge før hennes fribønder der borte ble noe trussel hadde Djurhuus demonstrert avgjørende mattrusler på kongefløyen. Det ble ikke helt uventet en overbevisende og upresset sortseier av Djurhuus i dag, men 0,5/2 mot en IM og en GM er lovende start for WIM-kandidat Silje. 

 

IM Roy FYLLINGEN – IM Helge A NORDAHL ½ - 1/2

Dette oppgjøret mellom de to store sjakkstjernene (og omtrent de to eneste gjenværende sjakkspillerne) fra 1975-årgangen har lange tradisjoner tilbake til slutten av 1980-tallet; stemningen var etter forholdene avslappet i dag. Nordahl inviterte igjen til en Kongendisk duell, hvoretter Fyllingen uvillig til lange teoridiskusjoner gikk inn i en relativt rolig Averbakh-variant. Ifølge høyst ubekreftede anslag var dette hans åttende forsøk på fordel mot Nordahls velkjente kongeindisk. Om det lyktes denne gangen er noe uklart: Etter at begge spillerne hadde forsøkt å spille på kongefløyangrep samtidig fikk hvit noe spill på de hvite feltene, men med overlegent best struktur og fortsatt ganske trygg konge virket sort ikke alt for misfornøyd med det. Etter å ha forsert dronningbytte burde strukturen gi sort fordel i et dobbelt tårn og offiser-sluttspill, men for å kunne spille på vinst i en ellers lukket stilling måtte sort før eller senere gjennomføre et kritisk b5-brudd. Nordahl hoppet i det først som sist, og spilte noen trekk med bonde under før det hele like før 40 trekk endte i et visstnok velspilt tårnsluttspill med to mot to bønder (hvorav den ene riktig nok var en hvit fribonde på a7, men lite tydet på at Nordahl ville slippe den videre). Ingen av 1975-IMene har demonstrert den store kampviljen så langt, men begge er av natur for angrepglade til å fortsette med sunne remiser mye lengre…..  

 

FM Øystein HOLE – Bjørnar BYKLUM 1 - 0

Via 1.Sf3 trekkomkastet dette over i en Engelsk fianchetto, hvor sort først så ut til å komme ganske greit ut med sin dobbelte motfianchetto. Skjønt tematisk var imidlertid hans d5-brudd trolig misforstått, siden hvit etter det like tematiske motsvaret e5 fikk et sterkt press mot sorts d5-bonde – og hvis d5 skal slippe å få spørsmålstegn må man i stedet gi to for Lf8-planen etterpå. Med Byklum på vei mot en sterk tidsnød fullte Hole kraftfullt opp med å ofre en kvalitet for å vinne bonden på d5, siden han i løpet av få trekk eventuelt ville vinne tilbake kvaliteten med soleklar fordel. Sort tok ikke kvaliteten, men fikk dermed et livsfarlig angrep mot seg uten å ha noe materiell å gå på, og hvis sort hadde noen sjanse til å forlenge partiet var Byklum under krysspress fra klokken og brettet ute av stand til å finne dem. To spørsmål er åpenbart fortsatt relevante: Holder Byklums sortrepertoar for denne klassen? Og kan fornuftige Hole endelig få klaff i et NM?

 

FM Jøran JANSSON – FM Bjarte LEER-SALVESEN 0 - 1

Jansson valgte etter gårsdagens taktiske havari en rolig posisjonell start med 1.Sf3 i dag, og Leer-Salvesen ble svært så samarbeidsvillig med over i en overraskende tam og ortodoks Dronninggambit. Etter at sort valgte å slå av på e5 oppsto en Pillsbury-lignende stilling hvor hvit hadde en sentrumsfordel som ga visse sjanser til kongeangrep, og selv om sorts stilling med to lette offiserer byttet av virket ganske solid, var det vanskelig å se hvor han skulle hente motspill til noen gang å kunne vinne partiet. Uten å ha gjort større fremskritt sto hvit fortsatt litt bedre da han etter 24 trekk plutselig overså et godt skiltet Sxe5! fxe5 Txc1+ som vant både kvalitet og bonde, og den resterende sjarmøretappen fullførte Bompi med noteringsskjemaet veivende over hodet i god tid før 40 trekk. Jansson holder på smilet, men mister for mange brikker så langt. Leer-Salvesen var plutselig i kakehumør igjen etter å ha fått inn en ekte totrekker, men spillet har ikke vært overbevisende så langt – så det gjenstår å se om denne seieren blir noe mer enn et midlertidig oppsving.     

 

FM Øystein DANNEVIG – Jon Ludvig HAMMER 0 - 1

Dette OSS-oppgjøret startet med en tam 3.Lb5+-sicilianer, men trekkomkastet senere over i en posisjonelt krevende Marocky-stilling som sort virket å trives bedre med enn hvit. 9.--- a6!? med ideen b5 var et interessant (og ifølge sort genialt) forsøk på å forstyrre hvits standardoppstilling, noe som ga posisjonell jackpot idet Dannevig uventet fikk for seg at han da burde la sin livsviktige sortfeltsløper bli byttet av mot en springer. Hvits beslutning om å la sort slå inn på b2 etterpå var objektivt tvilsom, men Dannevig kunne visstnok fått tilstrekkelig motspill til å holde remis etter et par senere unøyaktigheter av Hammer. Dannevig langt unna sin beste form så langt overså imidlertid den kritiske muligheten til å intervenere d7 med dronningen, og senere spilte sort med to merbønder og mot en svak hvit førsterad sikkert hjem seieren før 30 trekk. Hammer har med påtaleunnlatelse for litt slurv hatt en lovende start, og denne hans første seier i eliteklassen blir neppe den siste. Mens Dannevig etter tap mot Carlsen og Hammer ligger dårlig an i forhold til eliteklassen, men desto bedre an i forhold til et hedersdiplom fra barnevernet….   

 

JUNIOR:

Favorittene dominerer fortsatt i juniorklassen, selv om andreseedede Inge Sandstad Skrondal måtte svette seg til en remis mot Kristian Aandal etter å ha bukket bonde. Førsterangerte  Ørnulf Stubberud vant overbevisende som favoritt med sort i dag, mens tredjerangerte Daniel Kovachev med stor suksess ofret bonde for angrep mot hjemmehåpet Willy Kristiansen. Sandnes er selv om Kristiansen midlertidig ble trukket ned på jorden igjen likevel representert på delt førsteplass, siden Marte Egeland i likhet med OSS’ Martin Valla vant en ny overbevisende favorittseier i dag. Dermed er også  juniorklassen foreløpig svært avventede, men morgendagens toppoppgjør Valla-Egeland og (særlig) Stubberud-Kovachev imøtesees med stor spenning.       

 

SENIOR A:

Megafavoritt, tittelforsvarer, eks-Norgesmester osv Ragnar Hoen gnistrer fortsatt ikke helt spillemessig, men etter å ha demonstrert best kjennskap til en avbyttevariant i Dronninggambit med sort, tok han i sluttspillet omsider hjem helpoenget mot Sandnes’ Cato Rosenberg. Dagens overraskelse var superveteranen Aage Mellas seier mot andreseedede Hans Christian Fotland, men Mella synes omsider å ha funnet igjen sommersjakkformen og  holdt greit balansen til Fotland plutselig bukket offiser. En annen overraskelse på 2/2 er Fredrikstads Lars Sæther; det gjenstår å se om han kan følge opp mot Mella i morgen. Hoens favorittstempel er snarest styrket siden han har startet med to seire mens Fotland og Kjell M Haug har gått på hvert sitt uventede tap, men kampen om de to øvrige pallplassene synes mer åpen enn ventet etter de to første rundenes resultater.    

 

MESTER:  

Mesterklassen domineres ganske så sensasjonelt av en sjakkrets, i betydningen Møre og Romsdal, så langt:
På dagens førstebord kontret Moldes Håkon Bentsen inn seieren da Trond Thorstensen overpresset et fordelaktig dronning- og tårnsluttspill, og samtidig gikk ”størstebror” Øyvind Bentsen seirende ut av et underholdende angrepsparti mot Nord-Norges håp Gunnar Berg Hanssen. Til overmål fulgte Brede Kvisvik, som måtte bli kretsmester for å komme med i mesterklassen, opp med en ny overraskende seier – denne gang vant han både på tid og brett som sort mot lokalmatadoren Jan Vidar Vestly. Dermed blir det to fra Møre og Romsdal på førstebordet i morgen, og en på andrebord – øvrige spillere på 2/2 er noe mindre overraskende Fanas Kjetil Stokke, Drammens Frode Ludvigsen og Porsgrunns Bertil Svendsen (konkurrenter som leser bulletinparanteser er herved advart om at sistnevnte er troende til å vinne klassen uten at noen andre enn motstanderne legger merke til at han er med). Førsterangerte Terje Johansen måtte nøye seg med en ny lang remis i dag, mens andrerangerteEspen Lie og tredjerangerte Øystein Bøyum Fossum har toppbordene
innen synsvidde etter seire i dag. Lie vant til slutt elegant i et komplisert dobbelt tårnsluttspill mot Dag Ulvin, men er fortsatt den som spiller mest snarere enn den som spiller best i mesterklassen. ”Jentene” er fortsatt ubeseirede i mesterklassen, og WIM-ene Sheila Barth Sahl og Heather Richards befinner seg også i outsidersjiktet etter dagens seire. Kort sagt er det meste selvsagt fortsatt åpent etter to runder i mesterklassen - men høyt ratede spillere som Magne Sagafos og Ole Christian Moen må etter 0,5/2 gire opp i dobbeltrunden om de vil rekke frem til tetstriden før lørdag.