ELITEKLASSEN:

 Skjønt første parti ikke ble avsluttet før mot slutten av tredje spilletime, fikk årets eliteklasse en ganske så
avventende og tam start: Spillerne fra den lavere halvdelen av ratinglisten vant riktig nok ingen partier, men klarte
til gjengjeld remis i syv av elleve partier! Første seier tilfalt IM Frode Elsness etter en noe nølende utnyttelse av et
tvilsomt offisersoffer fra Jøran Jansson, og den andre vant topprangerte GM Simen Agdestein etter en tett fem timers kamp mot den femtenårige eliteklassedebutanten Jon Ludvig Hammer. Den nyutnevnte GM Kjetil A Lie startet inspirerende med å vinne et taktisk angrepsparti med sort mot FM Bjarte Leer-Salvesen – og nyankomne GM Magnus Carlsen realiserte elegant vinsten i sluttspillet etter tidlig å ha vunnet bonde mot FM Øystein Dannevig. At Silje Bjerke forsvarte en presset stilling til remis med sort mot IM Helge A Nordahl var trolig det mest overraskende halvpoenget, men lange GM-remiser fra IM Erik Fossan, FM Geir Sune Tallaksen og FM Øystein Hole ga heller ingen god start for tredjerangerte Einar Gausel, andrerangerte Leif Erlend Johannessen eller sjetterangerte GM Rune Djurhuus.       

FM Bjarte LEER-SALVESEN – GM Kjetil A LIE 0 - 1

Via 1.c4 b6 trekkomkastet dette revansjoppgjøret fra Østlandsserien over i en relativt rolig stilling fra Klassisk Nimzo-Indisk, hvor hvits løperpar med to sett lette offiserer byttet av burde veie litt tyngre enn sorts sjanser for kongefløyangrep. Leer-Salvesen brukte etter eget utsagn 40 minutter på å huske at 13.d5 var et påstått lovende bondeoffer han hadde analysert på forrige landslagssamling. Det så først ikke særlig lovende ut idet Lie både tok bonden og fortsatte med angrepet, men begge spillerne forbrente enorme mengder tid på de neste trekkene i en taktisk ladet og tveegget stilling. Like før 25 trekk ga sort to lette for tårn, og med tryggest konge sto han formodentlig til vinst senere. I sterk gjensidig tidsnød overså hvit visstnok sjanser til å snu strømmen, men da hadde Leer-Salvesen dårligst tid i tillegg til vanskeligst stilling å spille. Da røyken lettet etter 40 trekk hadde sort fått etablere definitivt avgjørende fribønder på c4 og d3, og hvit valgte en selvironisk hjelpematt i trekk 53 etter å ha blitt tvunget inn i et håpløst dronningsluttspill med to bønder mindre. ”Trolig et bra parti”, mente Kjetil, som dermed til en forandring i hvert fall fikk en bra start på årets eliteklasse.   

IM Erik FOSSAN – GM Einar GAUSEL ½-1/2

Erik Fossan så noe betenkt ut da han syv år etter sin forrige start i eliteklassen hadde problemer med å få startet klokken, men var ellers i imponerende stor grad slik vi som var der husker ham. Gausel feiret gjensynet med Fossan med å trekke frem 1.e4 Sc6 fra glemselen, og lyktes trolig med det han prøvde på, nemlig å få en klar fordel på klokken. På brettet hadde hvit med d4 og e4 mot d6 og e6 en klar terrengfordel, men sort beholdt en fleksibel stilling med alle offiserer i spill. Etter et d5-fremstøt av hvit viste seg bare å avvikle til en stilling med dronning, tårn og ulikefargede løpere som så remisaktig ut, men hvor sort med bedre bondestruktur og en time ekstra på klokken dog lettest kunne spille videre. Gausel ble muligvis litt for løs på fingrene da han i Fossans tidsnød tillot dronningbytte, siden det i tårn- og løpersluttspillet etterpå var svært vanskelig å få tak i noen av hvits bønder. Gausel spilte videre i femte spilletime og fikk takket være sin mer aktive konge åpnet stillingen, men med bare tårn, løper og to mot tårn, løper og to ble partiet definitivt begravet midt i Fossans andre tidsnød. 

GM Leif Erlend JOHANNESSEN – FM Geir Sune TALLAKSEN ½ - 1/2

Dette startet ikke helt uventet som en teoriduell i Katalansk hvor sort slo på c4 for å få spille a6 og b5 med tempo på hvits dronning, og nådde en skarp typestilling hvor spørsmålet er om sorts bonde på c7 er mer utsatt enn hvits løper på a5. Da begge spillerne rundt trekk 15 giret ned trodde Tallaksen og flere med ham at sort med solid overdekning av c7 hadde utlignet, men hvit lyktes vedlikeholdt et ubehagelig press. Tallaksen forsøkte frigjøre seg på sjakkvoldelig vis ned et tematisk c5-brudd, men hans svake førsterad tillot hvit å sette dronningen i slag for å tvinge sort inn i et faretruende passivt dronning- og tårnsluttspill.  Situasjonen syntes kritisk for sort da han i tillegg overså at hvit kunne skinnofre tårnet for å vinne bonde: Hvits konge burde med fem mot fire bønder være trygg nok til at a-fribonden fikk avgjøre. Mens Leif Erlend begynte å dagdrømme om premieutdelingen (og/eller en pen jente) benyttet imidlertid Tallaksen sjansen til å demonstrere det han er flinkest til, nemlig å holde tapte sluttspill: Sort vant først tilbake bonden ved å beleire hvits fremskutte h-bonde, og lyktes deretter spa opp nok grums rundt hvits konge til at Leif Erlend med bonden på a6 fant å måtte tillate evig sjakk før 50 trekk. Dermed fortsetter NM-marerittet fra i fjor, i forfjor, i forforfjor osv for Leif Erlend, mens Geir Sune med en GM-remis som sort fikk en bra start i forhold til IM-nappskjemaet han hevder ikke å bry seg om. 

GM Magnus CARLSEN – FM Øystein DANNEVIG  1 – 0

Revansjoppgjør fra første runde i fjor I – den gang vant Magnus i knusende miniatyrstil.  I år ble det en ellers sikkert godt planlagt Aljechin fra svart, som dog hadde oversett at hvit hvis han byttet offiser på d5 i trekk 11 kunne vinne bonde med Dg4 og Dxg7 etterpå…. Hadde sport spilt aktivt med f5 og Tg4 i stedet for passivt med Tg7 kunne han kanskje fått tilstrekkelig kompensasjon, men slik ting ble med et tempo mindre var det ikke mye kompensasjon å hente i den halvåpne g-linjen. Veien videre så veldig rett ut da Magnus etter noen sunne avbytter i midtspillet lettbent trippet opp med kongen for å angripe sorts nøkkelbonde på f7 i sluttspillet, men Dannevig fant et kreativt forsvar som holdt bordet på beina helt ut i sjette spilletime.  Formodentlig var imidlertid sluttspillet vunnet for hvit hele tiden, og hvis ikke fikk Magnus det veldig overbevisende til å se slik ut, med å spise sorts gjenværende kongefløybønder uten å frykte sorts b-bonde. Sluttstillingen hvor hvit etter å ha fått inn en ny dronning ga den tilbake på sorts b-bonde for å vinne med springer og bonde mot tårn falt selvsagt godt i smak hos publikum, men var på det tidspunkt neppe verken særlig vanskelig å se eller den eneste vinsten. Dannevig klarte seg bedre enn i fjor, men tapte likevel fortjent – mot en Magnus på sporet av den tapte form….      

Jon Ludvig HAMMER - GM Simen AGDESTEIN 0 - 1

Agdestein ankom som den siste av elitespillerne ti minutter etter klokkestart, og besvarte straks Hammers 1.e4 med e6. Via 2.Sc3 trekkomkastet partiet inn i en velkjent klassisk stillingstype hvor hvit kontrollerte det viktige e5-feltet med sjanser for trykk mot sorts hengende bønder på d5 og e6, men hvor sorts aktive offiserer trolig holdt stillingen i dynamisk balanse. Stillingen ble ytterligere komplisert da hvit fikk inn et kreativt f5-brudd, og selv om hvit spilte feil med Dg5 i stedet for Dg3 etterpå, fant ikke sort under gjensidig tidspress noe bedre enn å avvikle til et sluttspill med løper, springer og fire bønder på hver side. Det viste seg imidlertid å være et praktisk godt valg av Simen, for sort hadde både best bondestruktur og lettest for å aktivisere kongen, og da røyken drev bort etter sterk gjensidig tidsnød sto han bonde over med en enkel teknisk vinststilling. Hammers første tap i en eliteklasse var et svært hederlig et, mens Agdestein hadde en harkete start både på brettet og klokken. Men resultatet ble altså likevel  at Agdestein deler førsteplassen og Hammer sisteplassen etter første runde - og det var vel neppe helt tilfeldig.

 IM Bjarke BARTH SAHL – Harald B BORCHGREVINK ½ - 1/2

Dette var en sjeldent sett Sveshnikov-slektning fra Sicilia med tidlig springeravbytte på c6, hvor hvit straks spilte på angrep med f4 og Df3. Med hvits konge på e1 og sorts på e8, ble stillingen svært porøs idet sort spilte på aktivt motspill med e5 og d5. Et dronningbytte senere så sorts isolani på d5 svakere ut enn hvits på f3, men sorts gjenværende offiserer var aktive nok til at partiet ble hastig avsluttet midt i en trekkgjentakelse etter bare 19 trekk.

Carl Fredrik EKEBERG – Atle GRØNN ½ - 1/2

Ikke uventet ble dette en relativt langsom posisjonsduell. Hvit byttet av sortfeltsløperne for å sette igjen med den bedre hvitfeltsløperen, men sort hadde en sunn stilling og så aldri ut til å være alvorlig truet i en tung lukket stillingstype. Med alle øvrige lette offiserer byttet av avslo sort etter å ha fått løperkreket rundt til a6 remis etter 25 trekk, men gikk deretter straks med på en avvikling til et svært remisaktig dobbelt tårnsluttspill. Ekeberg så mer fornøyd ut enn Grønn etter partiet, men ingen bookmakere ga odds for et relativt rolig posisjonelt parti og/eller en relativt saklig remis her. 

IM Helge A NORDAHL – Silje BJERKE ½ - 1/2

Åpenbart ikke imponert over Bjerkes Sicilianer fyrte Nordahl overraskende løs med 1.e4. Det fulgte en Siciliansk Scheveningen hvor hvit etter avbytte på f6 fikk den bedre bondestrukturen, men sort hadde et løperpar hvit måtte se opp for. Hvits taktiske Sd5-manøver var senere tematisk og elegant, men likevel ikke alt for effektiv siden sort kunne avvikle til et remisaktig sluttspill med to tårn og ulikefargede løpere på hver side. Hvit beholdt litt bedre bondestruktur og litt bedre offiserer, men Silje forsvarte seg ryddig over i et remisaktig tårnsluttspill like etter fire timer. Helge spilte ufortrødent videre også da et velkjent tårn og bonde mot tårn-sluttspill kom på brettet etter 57 trekk, men ga omsider opp vinstforsøkene da Silje ti trekk senere fortsatt demonstrerte stødig sjetteradsforsvar. En IM-remis med sort fra en vanskelig stilling var selvsagt en flott start på eventyret for historiens første kvinnelige elitespiller, mens Helge definitivt håpet på en bedre start i sin første eliteklasse som IM. 

GM Rune DJURHUUS – FM Øystein HOLE ½ - 1/2

Denne uønskede duellen mellom to gode lagkamerater fra Akademisk startet ganske så uforsonlig, idet Djurhuus i møte med Holes forutsigbare Caro-Kann straks rokerte langt og spilte på en direkte bondestorm på kongefløyen. Hvits motstøt med c5 og d5 var tematisk, men ga likevel Djurhuus et behagelig dobbeltpress dels mot sorts bonde på d5 og dels mot kongestillingen hans. Et eller annet gikk galt da hvit tvang seg selv til å bytte av dronninger, men visstnok hadde hvit fortsatt hatt vinstsjanser hvis han ikke hadde byttet om rekkefølgen på to trekk umiddelbart etterpå. Slik ting  ble fikk Hole konsolidert stillingen i tårn- og løpersluttspillet, for selv om sort hadde to h-bønder var det ikke lett for hvit å få tak i noen av dem. Hole padlet senere med naturlige trekk over i et svært remisaktig tårnsluttspill uten kongefløybønder, hvor Djurhuus selv tilbød i trekk 48.  

Bjørnar BYKLUM – IM Roy FYLLINGEN ½ - 1/2

Hvit tok seg tid til å spille både g3 og h3 før trekk 10 i denne lukkede firspringerstillingen, og sort hadde tilsynelatende ingen problemer etter å ha fått plassert en springer aktivt på d4. Idet hvit tok springeren fikk sort et løperpar med betydelig energi, mens hvits sentrumsfordel ikke så ut til å gi ham sjanser for kongeangrep. Hvits springer på e5 kom imidlertid til å fungere som en effektiv bremse for sorts spill, og etter at sort så seg tvunget til å la en løper bli byttet av på e6 var hvit nærmest fordel da han tilbød og fikk remis i trekk 33.

IM Frode ELSNESS – FM Jøran JANSSON 1 - 0

Revansjoppgjør fra første runde i fjor II – den gang sto Elsness best både først og sist, tross noen nervøse øyeblikk i mellom. Jansson spilte en litt uvanlig Da5-variant da Elsness’ uventet gikk inn i en ganske tålmodig klassisk variant. Partiet akselererte like etter åpningen da Jansson uventet rokerte i stedet for å flytte sin truede løper på b4. Offisersofferet så tvilsomt ut, for selv om sort hadde to aktive springere og hvit var flere trekk unna rokaden, manglet sort med bare en bonde for løperen tilsynelatende klare trusler. Elsness brukte imidlertid mye tid uten å finne det mest nøyaktige forsvaret de neste trekkene, og etter å ha fått inn en springer på c2 kunne Jansson tatt tilbake kvalitet med en bare litt dårligere stilling. I stedet forsøkte Jansson å utnytte Elsness’ tidsnød med å fortsette angrepet, men avgjorde effektivt partiet for hvit ved å gi seg inn på taktiske komplikasjoner som for det første forenklet stillingen og for det andre vant ytterligere en kvalitet for hvit. 

JUNIOR:

Flere nesten-overraskelser enn overraskelser fra start i junior: Både førsterangerte Ørnulf Stubberud og andrerangerte Inge Skrondal vant, begge riktig nok etter å ha møtt sterkere motstand enn ventet. En gledelig overraskelse sett fra arrangørfylket var imidlertid førsteårsjunioren Willy Kristiansens seier i et pent angrepsparti mot den femteseedede mesterspilleren Emil Agdestein. Det tidligere vidunderbarnet Rannveig Blikra Vea holdt på hjemmebane tilsynelatende lenge en lovende hvitstilling mot Askild Bryn, og dro i land en remis med mersmak selv om hun ikke fant planene til å videreutvikle stillingen. Ellers var det lite å melde fra junior, hvor ratingforskjellene er så vidt store at det bruker være få overraskelser i første runde.

SENIOR A:

I eldste klasse været man den helt store sensasjonen i første runde, idet den suverent toppratede tittelforsvarer Ragnar Hoen sent i midtspillet fortsatt lå kvalitet under mot 700 poeng lavere ratede Gunnar Bue - med angrepsjanser, men uten noen klar vei frem. Bue mistet imidlertid tråden i siste del av midtspillet, og Hoen fullførte effektivt til seier etter å ha vunnet tilbake kvaliteten med en bonde i rente. Andreseedete Hans Chr Fotland vant i kjent posisjonell og tålmodig stil et tårnsluttspill med en ekstra bonde mot Stjernens Roar Thorstensen. Dermed ble dagens seniorsmell besørget av Masfjordens Odd Birkestrand, som med et elegant e6-brudd utnyttet de stadig større svekkelsene tredjeseedede Kjell M Haug utsatte sin egen kongestilling for.

MESTER:

Som vanlig mange overraskelser i mester: Det begynte med at Stig K Martinsen bukket en offiser og straks pakket sammen resten av brikkene, før 15 trekk var spilt mot Øyvind Bentsen. De overraskende seirene fortsatte med at Magne Sagafos i et ellers fordelaktig dronning-og tårnsluttspill plutselig gikk matt mot en observant Ragnar Holm, og ble nærmere midnatt avsluttet med at Brede Kvisvik fullførte et godt sluttspill etter hva som hadde vært en tvilsom åpning mot vanligvis solide Arnt Esbensen. Mellom der en gang ble Ole Christian Moen tydeligvis så glad over å bli tippet på tredjeplass av undertegnede, at han taktfast mattet seg selv i et miniatyrparti mot min lagkamerat Joachim Berg-Jensen…. Andrerangerte Espen Lie klarte ikke å vinne selv om han spilte til siste bonde i et litt bedre offiserssluttspill mot Nordstrands uberegnelige Bror Thanke, mens førsterangerte Terje Johansen var nærmere tap enn seier mot en velspillende Heather Richards. Nærmere tap enn seier var i likestillingens navn også kvinnelandslagsspiller og WIM Sheila Barth Sahl mot den fåmælte eksil-rogalendingen Jone-Riska Pedersen, men Sheila benyttet effektivt sjansen til å få av brettet alle gjenværende brikker i andre tidsnød. Fanas fortsatt lavt rangerte Terje Karlsen startet opp overraskelsene der han avsluttet dem i fjor med remis mot den unge tredjeseedede Øystein Bøyum Fossum. Og dermed får tetstriden i mesterklassen sies å være enda mer åpen etter runde en enn den (jf forhåndsrapporten) var på forhånd, selv om dette var et av årene hvor de seedede i mester klarte over 50 % skåre i første runde.